– Alle trives her, sier Johnny Eide.

Og det kan man godt skjønne. Helt øverst i Eidsbygda med utsikt til både Vengetindene og fjella på sørsida – samt hele bygda nedenfor, ligger det lille hvitmalte huset fra 1890. I dag bader det i sol, og det er vel ikke mange steder som kan måle seg med denne idyllen oppe i skogkanten.

– Men vi har hatt tre uker med regn også. Det er ikke så trivelig, sier Kay Eide.

Eldst

Han er den eldste av de to brødrene, ett år og fire måneder eldre enn Johnny, og det morsomme er at det egentlig var han som skulle hete Johnny.

– Jeg ble døpt i kirka her faktisk. Men den dagen var det også en annen unge som skulle døpes Johnny, og da sa presten at «det går jo ikke». Da sa mora mi at jeg skulle hete Kay Arild. Da sa presten at det går heller ikke, fordi det var Kay med y. Men presten ga seg. Jeg kjenner for øvrig godt han som ble døpt Johnny den dagen. Han bor her borte, smiler Kay.

Historien

Huset som deres far vokst opp i, har vært hytta til brødrene hele livet. Faren, Anton Kåre Eide, flyttet fra bygda til Oslo i 1955, 20 år gammel. Moren hans bodde i huset frem til 1967. Da overtok en tante huset frem til hun døde i 1970.

– Da overtok en annen tante og pappa, huset. Tanta flyttet imidlertid kort tid etterpå og tinglyste huset over på pappa. Han brukte huset veldig mye og reiste ofte hit fra Oslo, forteller Kay.

Faren fikk demens og etter to år med sykdommen, gikk han bort i 2010. Men minnene lever i huset – også i form av bildekollasjer på veggene.

Sjøslag

– Se her har vi historien fra et sjøslag vi hadde her noen år tilbake, smiler Kay og viser frem et bilde de fikk laget av minnene fra kvelden – som etiketter av det som ble drukket og en sjørøvermaske, blant annet. Gutta innrømmer at det har vært noen fester under feriene i løpet av årenes løp, og at folk i bygda aldri var i tvil om når de var ankommet for sommeren.

– Vi har dansa på bordet her, ler Kay, men påpeker samtidig at det er en stund siden nå.

– Vi har blitt eldre og litt roligere nå, sier Johnny.

Badeglede

Men de to gutta er ikke redd for å stikke seg frem og begge kjører motorsykkel. Kay og kona Anne Mari Bekken, kjørte helt fra Oslo i sin Harley. De tar mange turer i området når de er på ferie, og ofte går turen til Trollstigen.

– Da pleier vi alltid å bade i vannanlegget der. Til begeistring fra turistene som knipser bilder, ler Johnny.

Ellers bruker de tiden til å fiske, gå i fjellet – siste tur var Rampestreken – og besøke Moldejazz og Kristiansund.

– I dag skal vi hogge trær. Det er nok å gjøre her for å si det sånn, sier Kay.

Vedlikehold

For det 117 år gamle huset trenger vedlikehold.

– Vi har skifta værveggen her i 2003, og i 2005 fikk vi bygget denne terrassen, forteller Kay.

Innvendig har de ikke gjort så mye, men de husker godt da de hadde flaggermus som fast gjest på soverommet på loftet.

Ikke vinterhytte

– Taket var så dårlig. Men etter at vi la nytt tak i 2009, har de ikke flyttet inn igjen. Men huset er dårlig isolert og egner seg ikke til vinterbolig. Vi tenker ofte på de som bodde her før. Det må ha vært stritt på vinteren, sier Johnny.

Derfor er dette kun et sommerhus og i oktober pleier Johnny å ta en helgetur for å stenge sommerstedet for vinteren.

– Men når jeg blir pensjonist skal jeg bruker mye mer tid her, smiler han fornøyd.