– Ja, vi må vel si å ha reagert fysisk på forskjellig vis. Jeg personlig har hatt problemer med øre, nese og hals. Derfor ba vi om målinger, forteller prost Erling Nevland.
Utenfor presteboligen står en stor konteiner og døren til kjelleretasjen står åpen.
– Det er mange som har spurt om vi skal flytte. Det skal vi ikke. Derfor er det greit for oss å informere om hva som har skjedd, forteller han.
Sa ifra
De flyttet inn i presteboligen i 2015, da han ble ansatt som prost i Indre Romsdal.
– Jeg sa vel noe den gangen om at huset bør ha tørr kjeller. Det var lagt tregulv i den fuktige kjelleren og det er mat for muggsopp. Får de leve i fred over tid, blir det fort for mange av dem, forklarer Nevland som til slutt måtte be huseier; Opplysningsvesenets fond, om at det ble foretatt målinger i huset.
– Vi har også siden vi flyttet inn, hatt en avfukter som har stått på for å få et tørrere inneklima. Den har produsert fra to til seks liter med vann i døgnet, sier Nevland.
Skyhøyt
Målingene som ble foretatt, viste skyhøye resultater.
– En muggsoppverdi på 5000 er ekstremt høyt. Målingen her viste en verdi på 12000. Det er ikke så spesielt at det er muggsopp i et hus, men for mye er skadelig, sier han.
Målingene ble foretatt rett etter påske og i midten av juni, startet renoveringsarbeidet. Da måtte ekteparet flytte ut.
– Vi kunne ikke bo der mens saneringsarbeidet pågikk så vi bodde tre, fire uker delvis på hytte og hotell. Nå har vi flyttet tilbake.
– Hva ble gjort?
– Treverket ble tatt ut og vegger og gulv behandlet med klor i to omganger. Nå står kjellerne til uttørking i en fem, seks ukers tid. Det viktigste er at huset blir drenert, sier Nevland.
– Men hvorfor er ikke dette blitt fulgt opp av huseier og gjort noe med tidligere?
– Det er det som skjer; offentlige bygg er utsatt for dårlig vedlikehold. Det er folkehelseinstituttet som sier dette. Det er bevilgninger det kommer an på. Det gjelder både skoler og barnehager.
– Hva vil skje videre her nå?
– Jeg håper saneringsarbeidet gir resultat, og jeg forventer at det blir drenert rundt murene, slik at de blir tørre. Det er ganske vanlig ellers, der det er fukt som trenger inn, mener Nevland.
Byggeier
Opplysningsvesenets fond sin leder for bygningsforvaltning, Trond Sundby, innrømmer at de har et vedlikeholdsetterslep på presteboliger.
– Det er en daglig utfordring. Vi har over 400 presteboliger som vi nå etter at boplikten er falt bort, har planer om å selge unna. Nå er vi nede i 385 boliger. Vi må igjennom en tung vurdering av hva vi skal beholde og hva vi kan selge. Mange bygg har en kulturhistorisk verdi som er vanskelig å selge unna, sier Sundby.
Det er ingen planer om å selge unna presteboligen på Åndalsnes, ifølge prestegardsinspektør Knut Berg i Opplysningsvesenets fond.
