Et nytt skoleår er over og elevene har nå en velfortjent ferie. I Rauma har elevene åtte uker fri – enkelte steder i landet er det i år ni uker mellom siste skoledag og neste skoleårs første. Alle trenger minst tre uker sammenhengende fri, men er det nødvendig med så lang ferie for elevene? Vi tror ikke det.

Debatten om lengden på elevenes sommerferie dukker opp med jevne mellomrom. Men det er beklagelig at den stilner så raskt. For vi tror at hva elevene tilegner seg av kunnskap, henger sammen med tida som brukes på skolearbeid.

Hva har det å si for skoleelevenes læring at de har en pause på åtte uker fra skolen? Glemmer de mye av kunnskapen de har tilegnet seg gjennom de ti månedene med undervisning? Og de åtte ukene uten skole; har elevene meningsfulle dager de ukene mamma og/eller pappa ikke har ferie?

Flere som snakker om elevenes skoleferie, henviser til sosiolog Karl Alexander ved John Hopkins-universitetet, som har studert sommerferiens effekt på elevenes skoleferdigheter. Konklusjonen er at barn som fikk oppfølging gjennom sommerferien, skåret langt bedre enn dem som ikke fikk tilsvarende tilbud.

Det er umulig å snakke om sommerferien uten å se hele skoleåret i sammenheng. Et skoleår er 190 dager, ifølge skoleruta. Og det betyr at det er 175 fridager. Danmark, Nederland og Frankrike har for eksempel sommerferie i seks uker. Og ser vi på Japan, er skoleåret 243 dager. Der er det 53 færre fridager – altså én skoledag mer i uka.

En ikke ubetydelig konsekvens av lang skoleferie, er kabalen som foreldre må legge for å gi barna meningsfulle dager gjennom sommeren. De aller færreste har muligheter til å ta så lang ferie eller permisjon – hvis man da ikke sjøl jobber i skoleverket eller har lange turnusfri-perioder.

Et par uker mindre ferie hadde vært en fordel; både for foreldres logistikk og for barnas læring.