Guri Anne Hansen, bosatt i Isfjorden, sitter vel nede på et hotellrom i Katmandu da vi får kontakt med henne over Skype etter toppforsøket på Mount Everest noen dager før.

Hun ser frisk og rask ut etter den dramatiske turen, men innrømmer at hun er forbanna.

– Hadde jeg ikke hatt så stort fokus på sikkerhet, kunne jeg ha daua der oppe, sier hun ærlig.

Allerede første dagen opp til Camp 1, på 6.500 meter, kom den første utfordringen.

– Det var steika tungt tur. Det var veldig bratt og med kun 50 prosent oksygen, ble det enda tyngre. Jeg trodde at vi bare måtte snu der og da, og gå ned igjen, sier Guri Anne.

Dramatikken begynner

Men man akklimatiserer seg og dagen etter ble det oppstigning til Camp 3 på 7.300 meter.

Det var da den virkelige dramatikken begynte.

Sherpaene som er med henne, blir meget skeptiske og kaller opp shirdar på radioen.

– Shirdar er han  som leder den nepalske delen av ekspedisjonen. Knappe ti minutter senere , er en ny flaske på plass så vi kom oss opp til 7.300 meter; etter seks-sju timer. Det var selvsagt en slitsom tur, sier Guri Anne.

Dag tre var planen å gå videre opp til 8.000 meter – til Camp 4, men det er fremdeles problemer med flasker uten nok oksygen.

– Jeg nekter å forlate camp 3 før vi får nye oksygenflasker.Heldigvis får de fikset ny flaske i løpet av kort tid slik at jeg har med meg to halvfulle flasker fra camp 3.  Det er jævlig bratt og det blåser stiv kuling – i minus 10. Forfrysningsfaren er ekstrem. Jeg tenkte; herregud, går dette bra? forteller hun.

Selv fryser hun ikke, takket være godt utstyr.

Lite oksygen

De kommer seg opp til Camp 4 og 8.000 meter, i god form. Det er kun 30 prosent oksygen i den høgden, og man er helt avhengig av oksygen. Man går og man sover med masken hele tiden.

– Det er bare Kilian Jornet som klarer seg uten. Han er ekstrem. Toppstøtet skal ta seks dager fra Camp 4 – for oss vanlige klatrere, smiler Guri Anne.

– Jeg registrerte at klatresjefen blir forbanna og hører en ventil gå i bakken. Det viser seg nemlig at én flaske er tom, en har lekkasje og ytterligere seks er bare halvfulle. Så av 16 flasker, hadde åtte mangler. Det skal ikke skje. Shirdaren påsto at de alle var sjekka før vi dro, men det får jeg ikke til å stemme, sier hun.

Press

Hun vil si det så sterkt, at shirdaren gamlet med deres liv.

– Han ville også at vi skulle ta toppstøtet med færre flasker enn planlagt.  Det mente ikke jeg.

De legger seg imidlertid til å sove i Camp 4, mens kulingen raser utenfor teltene.

Hun visste at hun trengte fem flasker for å klare toppstøtet og hennes sherpa tre. Hun får høre at det er for mye; hun trenger ikke mer enn fire og sherpaen to.

– Det ryster meg veldig. Tenk hvis ikke alt går etter planen og vi bruker lengre tid. Da dør jeg her oppe. Det ble etter hvert uaktuelt for meg å ta slike sjanser, sier hun.

Dårlig værmelding

Hennes klatrevenninne, Anny Kvithyll, får noen av flaskene og prøver å nå toppen - for tredje gang - men lykkes heller ikke på grunn av sterk vind.

– Jeg forholdt meg til fakta og ut ifra det jeg visste, og på bakgrunn av den dårlige værmeldingen, valgte jeg å snu. Jeg ville komme ned i live, sier hun.

Men hun synes det var litt surrealistisk å stå på 8.000 meter å se på toppen som var så nær.

– Men jeg er glad jeg valgte livet. Og det fikk jeg også applaus for av andre sherpaer på Camp 2 og 3, som synes jeg gjorde et godt valg. Det er jo mye galskap her oppe, og to mista livet bare i går.

Hun forteller hun så mange apatiske ansikter – desperat på jakt etter å komme på toppen.

Ulykkeshelg

– Folk segna om av utmattelse rundt meg. De siste fire – fem dagene har seks personer dødd her. Det har vært mye forfrysninger og folk har mistet både fingre og tær. Redningshelikopteret henta ned folk flere ganger om dagen. Den siste helgen var det største ulykkeshelga på mange år, hvis vi ser bort fra jordskjelvet i 2015, forteller Guri Anne.

– Angrer du på turen?

– Å nei. Det har vært en kjempeopplevelse å komme opp på 8.000 meter i så god form og med hodet i behold. Det var en tøff avgjørelse å snu uten toppstøtforsøk, men jeg returnerte med et smil om munnen, sier hun.

Hun tror imidlertid at det er mange som blir pusher for hardt for å nå toppen og ikke har krefter nok til å klare returenl; og at det kan ha en viss sammenheng med antall ulykker på Mount Everest. I tilegg er det flere som har mistet livet på grunn av for lite oksygen.

– Sikkerheten kommer først. Og mitt vanvittige fokus på akkurat det, gjorde at det gikk bra. Men man kan jo spekulere i hvorfor flaskene var som de var.

Nå gleder hun seg til å komme hjem og opp på Trollstigen på ski.

– Jeg klør etter å få luftet skiene nå, smiler hun.

Fire funnet døde

NTB melder onsdag morgen at fire klatrere er funnet døde i et telt i den høyeste leiren på Mount Everest. Dette opplyser en tjenestemann og en redningsarbeider.

Antallet omkomne i årets klatresesong er dermed oppe i minst ni på den nepalske siden av verdens høyeste fjell, skriver Himalayan Times. Nettstedet melder at minst tre menn og en kvinne som klatret sammen, ble funnet døde i teltet onsdag. Sherpaklatrere så fire døde – to nepalere og to utlendinger – ved leir 4 mens de søkte etter en annen omkommet klatrer.

Detaljer om hva som har skjedd med de fire klatrerne er foreløpig ikke kjent, men de kan ha dødd av surstoffmangel.

– Vi prøver å bekrefte alle de små bevisene vi har før vi går ut med navnene, sier en forbindelsesoffiser fra Nepals kultur- og turistdepartement.