Remmem driver Remmem Gård med kjøttfe og sau. I forrige uke tok han med seg traktoren for å rydde dyrka marka han har langs E136, gras som blir til dyrefor.
– Vi ble rimelig skremt over resultatet. Det var veldig mye, sier Remmem.
Han sier han stadig hører om bønder som mister dyr på grunn av indre blødninger, noe også han har opplevd.
– Hun ble ikke obdusert, men har trolig fått i seg noe skarpt. Økonomisk tap av voksen ku eller slaktemoden okse kan dreie seg om over 20.000 kroner, sier Remmem og viser fram en flatklemt energidrikk-boks.
Den fant han på fôrbrettet i vinter, en lite hyggelig overraskelse.
– Nå vurderer jeg rett og slett å dumpe graset som vokser nærmest vegen. Sjøl om det blåser og vi finner søppel over hele marka, er jeg kvitt det meste om jeg dumper de tre første meterne.
Men det er ikke alle år at avlingene er like gode heller, så det kan ha sin pris, forklarer han.
– Ser mildt sagt grusomt ut
Bonden sier han spør seg om det er rett at det er grunneierne langs vegen som skal stå for oppryddinga. Han opplever at trafikken har økt mye de siste åra.
– Og det ser mildt sagt grusomt ut langs vegen.
– Hva finner du?
–Det er spesielt mye tomgods. Glassflasker, plastflasker, potetgull poser, oljekanner og frostvæskekanner. Noen brøytestikker finner jeg også, men de kan jeg forstå.
– Er dette noe folk mister eller kaster, tror du?
– Det er slike mengder, så det tyder på at det gjøres med vilje. Jeg tenker at det må da kunne gå an å samle opp og heller kaste i ei søppelbøtte neste gang du skal fylle diesel, sier han.
Han sier bokser med energidrikk, som Red Bull, er det det er aller mest av.
– Panten burde vært tidoblet. Kanskje folk hadde vegret seg for å kaste tomgods da? sier han og konkluderer med at er helt klart at det må gjøres noe med problematikken han tror i alle hovedsak handler om holdninger.
Også langs bygdeveger
Også Ragnhild Bergheim Ruud, som er bonde på Sæbø i Måndalen, er frustrert over hvor mye søppel de plukker.
– Og med oss er det til og med langs bygdeveg, ikke noen hovedveg, sier hun.
Hun forteller at det også der er spesielt tomflasker og ølbokser de plukker
– Ei flaske i seg sjøl virker uskyldig, men i rundballepressa er det kniver som stykker flaskene og boksene opp i mindre biter. Det blir det også veldig skarpe kanter av. Og kyr er ikke så flinke til å sortere. De skal tross alt spise veldig mye, og hiver i seg maten, forklarer hun.
– Hvilke konsekvenser kan det få om dyr får i seg slikt?
– Fatalt, kan det være. De kan kutte seg opp innvendig og i munnen, svarer Bergheim Ruud.
Hun forteller at de til nå har vært heldige.
– Vi plukker en del ut av fôret, det gjør vi.
Også hun uttrykker frustrasjon, både over at de faktisk må gjøre ryddejobben, og over faren dyra utsettes for.
– Det er rart at ikke folk kan tenke lenger. Det har jo vært en del fokus på dette nå. En skulle tro at folk som lever landlig tenker seg om, sier hun sier det er bra at dette skrives om.
– Folk trenger tydeligvis en påminnelse om dette, ofte.
Statens vegvesen svarer
Seksjonsleder i Statens vegvesen, Torgeir Bye, sier at de rydder vegene én gang om våren og én gang om høsten.
– Vi rydder vegareal så langt inn som kantslåtten går. Det varierer med fire til sju meter.
– Burde dere ryddet oftere?
– Utfordringa, både for oss og bøndene, er at det forsvinner i høgt gras.
