– Jeg brukte skrittelleren på Android-telefonen min og fant ut at jeg hadde gått 27 000 skritt under fjorårets syttende mai. Til sammen gikk jeg i fem tog, og det skal vi gjøre i år også.
Med «vi,» mener hun sønnen seg selv og sønnen Egil Ytterli Tokle (17). Sønnen Even (15) og datteren Helene (11) skal gå i tre tog. Imponerende nok i seg selv.
Tog på tog
I Rauma er det ikke akkurat flust med korps, så de som spiller må trå til der det trengs. Egil forteller at det ble fem tog også på ham i fjor.
– På Åndalsnes var det tre tog, så var det ett på Veblungsnes og ett i Isfjorden. Slik blir det i år også.
Mamma forteller at det begynner på Åndalsnes.
– Først er det morgentoget på Åndalsnes med musikkforeningen, så er det skoletoget, deretter er det Veblungsnes og Isfjorden, før vi avslutter med borgertoget på Åndalsnes.
Ulike korps
Mamma og Egil hopper mellom to ulike korps.
– Vi er med i Åndalsnes og Isfjorden skolekorps og Åndalsnes Musikkforening, sier Egil.
– Det er slik det blir når vi i hele kommunen nå har kun to korps igjen, sier Ulla Helene.
– Men i Måndalen har dugnadsgjengen i år klart å få på plass musikere, slik at de har et korps på syttende mai. Det har ikke vært mulig for oss å rekke det på toppen av alt annet.
Lang og tro tjeneste
Ulla Helene begynte i korps da hun var åtte år. Hun ble trommis i skolekorpset og ble etter hvert med i musikkforeninga.
– Men i 2003 måtte jeg gi meg på grunn av senebetennelse. Etter ti år begynte jeg å ramle inn på øvelsene like før syttende mai, da de drev på med marsjøvelser. Da kom jeg tilbake og har vært med på nasjonaldagen de siste årene. Men jeg spiller ikke ellers.
Sønnen Egil har spilt siden han var ni og er dermed inne i sitt åttende år på saksofon. Han spiller i tillegg i Åndalsnes Storband.
Nepotisme?
Egil har vært med å vinne priser for både storbandet og musikkforeninga i alt fra NM til regionskonkurranser.
– Er musikken noe du vil satse på?
– Nei, det blir nok fortsatt bar en hobby ved siden av skole framtidig jobb.
– Er det mamma som har påvirket deg til å begynne i korps?
Det er mamma som tar ordet. – Nei, han viste allerede fra han var liten at han hadde musikalske evner. Han spilte blokkfløyte og vi kjøpte ham et keyboard da han var seks år. Og han har gått videre til fylkesmønstringen i UKM på både saksofon og piano.
Kult i korps?
– Da jeg gikk på skolen var det ikke kult å være i korps. Spesielt var uniformene kjipe.
Mamma tar ordet: – For en god del år tilbake var vi på stevne i Molde. Jeg hadde da på meg en fin allværsjakke som var litt uniformsaktig. Og da spurte ungdommene om hvorfor ikke de også kunne ha uniformer med hatt og alt sånn som mange andre korps hadde. Så da tok vi uniformene fram igjen.
En glede
Med 27 000 skritt og fem tog skulle en tro det var et ork å stille opp. Men nei da.
– Det er en glede, jeg liker det veldig godt, sier Egil.
Mamma er enig.
– Når Ole Tommy Ødegård og jeg er samstemte på trommene våre i borgertoget, og det er masse folk og skikkelig trøkkmasse trøkk.. det er bare... ahhhh!