– Det er femte året vi driver med sau nå. Vi var helt ferske og uerfarne da vi startet opp. Jeg er en skolemann, jeg. Men jeg har jo jobbet mye med sauehoder – i alle aldre.
Knut Pharo smiler lurt og ser utover de nå ganske så våte jordene han har inngjerdet, der villsau og lam koser seg i de små lysglimtene av vårsola som dukker opp. Knut og kona Idunn, kom fra Gjøvik i sin tid og startet opp med åtte sau som de fikk av broren til Idunn, Tarald Frøyshov, som bor i Dalsbygda.
– Han var tidligere en av de største på hvitsau i kommunen. Han ga seg, men har kjøpt noen villsau tilbake fra oss, for å holde kulturlandskapet i hevd, forteller Knut.
For det er villsau som det er mest av på Gyldenåsen .
– Vi hadde planer om 20- 30 stykker. Nå har vi 130 vinterfora, og nå på våren nærmere 300 stykker. Det var litt mer enn det vi hadde tenkt oss. De formerte seg visst. Det hadde vi glemt, ler Knut.
Det er også noen geiter i besetningen, men etter hvert vil de bytte ut villsauen med mer pelssau.
– Villsau er små med lite kjøtt. Det er mer verdi i pelssau. De er større, har mer kjøtt, og så kan vi selge skinnet, sier Knut.
– Men lammingen måtte være utfordrende som fersk sauebonde?
– Ja, det får`n si. Den første sommeren i 2013, fikk vi ti lam. I år venter vi 200. Så langt har kun 28 kommet, og seks av dem kom i natt. Det ble en fæl natt.
Knut måtte nemlig kjøre sin kone til flyplassen for å nå et fly som hele tiden ble utsatt, til Gardermoen. Imens var sønnen på gården for å passe på.
– Han er enda mindre erfaren enn oss, og påsto i natt at et av lammene kom den gale vegen. Vi måtte hjelpe han over telefon – med vår begrensa ekspertise. Det gikk jo bra, villsau føder lett. Det går nesten av seg selv. Det er derfor vi kan ha så mange, sier Knut.
Og villsauen trenger ikke husly annet enn etter lammingen, hvis været er vått og kaldt.
– Villsau går ute hele året og vi har inngjerdet det meste av eiendommen på vel 200 mål. I lammingen begrenser vi området, slik at vi får oversikt og kan beskytte de mot angrep av rev, forteller Knut.
Det som er en av de store fordelene med å ha sau, er at kulturlandskapet blir holdt nede. Det ser vi tydelig resultat av på Gyldenåsen.
– Ja, da vi tok over var det vokst voldsomt igjen. De tidligere eierne fortalte oss at på 50-60-tallet var det fylkets største geitebruk her på gården og eiendommen så ut som en park. Ser at det kommer sakte tilbake igjen, sier Knut fornøyd.
På gården er det også frittgående høner og en hane. Familiens Gordonsetter, Ross, har ingen problemer med å omgås alle dyra.
– Jeg har alltid vært glad i dyr. Og jeg har spesielt forkjærlighet for Nora – ett års lammet som ble avvist av sin mor i fjor. Vi er blitt gode venner og kan gå på tur sammen, smiler Knut og forteller at de har navn på mange av sauene.
– Men hva var mest overraskende med bondeyrket?
– Det vi lærte fortest var at det nytter ikke å stresse – da skjærer alt seg. Villsau gjør mye rart. De hyggeligste opplevelsene er når alle lamma får løpe fritt når mødrene blir matet. Da slipper de kontrollen over ungene sine og som på et signal, løper over 100 lam, i samlet flokk, så det dundrer i bakken. Det blir jo fullt kaos, med skrik og skrål en times tid, før mor og barn finner tilbake til hverandre. Det gjør de alltid, sier Knut som om kort tid vil ha 200 våryre lam rundt seg.