Vi møter han på hans kontor på Rauma helsestasjon, sammen med teamet der; og hans sjef, Marita Merlid.

– Om det er hans vinnende vesen eller det at han er mann som gjør at han er så populær, er ikke lett å si, smiler hun.

Kvinnelige

Marita påpeker at det nok er mest vanlig at det er jenter som er helsesøstre og som er å se ute på skolene i sitt arbeid med å ta vare på barn og unges fysiske og psykiske helse.

– Per Jonas har en annen bakgrunn enn sykepleierutdanning, men er veldig kapabel i den jobben han er satt til. Han har meget god erfaring med å snakke med folk og det er alfa omega her. Det er også kjekt at vi har en mannlig person de unge kan henvende seg til, sier hun.

Selv er han ydmyk overfor tittelen «helsesøster» og er nøye med ikke å tråkke på den.

– Jeg har ikke den formelle utdannelsen, men kan litt om veldig mye. Og det jeg ikke kan, får jeg hjelp til av gode kollegaer på kontoret her. Men jeg kan snakke med barn og unge; om alt det som har med helse og kropp å gjøre. Og ikke minst det som har med psyken å gjøre. Mine opplevelser etter de første ukene, er at det er går veldig mye på psykisk helse, forteller Per Jonas.

Sogging

Han kaller seg selv sogging og har hele sitt grunnskoleløp på Åndalsnes. Han har også gått på Valdres folkehøyskole, Høyskolen i Volda i idrett og friluftsliv, og tatt bachelor i psykologi på NTNU.

– Der skrev jeg hovedoppgaven om ferdighetsutvikling. Det ledet meg videre til masterstudie i rådgivningsvitenskap ved NTNU. Det studiet går ut på kommunikasjon-, samhandling- og utviklingskompetanse for enkeltpersoner og grupper. Der skrev jeg hovedoppgave om det «å ta valg». Valgprosesser kan være vanskelige, det har de fleste erfaringer med, smiler Per-Jonas.

Han kaller sin utdannelse for «distriktsutdannelse».

– Små distrikt er under endring og for å sikre seg jobb, bør man lære litt om masse, mener han, som også har tatt over gårdsdriften på Sogge.

Erfaren

Parallelt med utdannelsen har han jobbet med mye forskjellig og tatt ekstrafag innen spesialpedagogikk. Etter endt utdannelse i 2014 og frem til 2016, jobbet han også på Kvamsgrindkollektivet; et langtidstilbud for behandling av rusmisbrukere.

– Der lærte jeg utrolig mye. Min tante har sagt at jeg har gått fra asken til ilden. Jeg ser at det er bedre å jobbe forebyggende, med barn og unge for å unngå at de havner på skråplanet, sier Per Jonas.

Han er ansatt i et vikariat og har en 80 prosent stilling der 30 prosent er arbeid i skolehelsetjenesten og 50 prosent som familieveileder.

– Hva går egentlig jobben ut på?

– Jeg besøker hver eneste skole i kommunen annenhver uke. Da har jeg trefftid på cirka en time, der jeg er tilgjengelig for spontant besøk – selvsagt under taushetsplikt. Det er også mulig å bestille time utenfor trefftiden.

– Og det er mange gutter som kommer?

– Det er både gutter og jenter på trefftiden men jeg får som oftest tildelt guttesaker utenom. Det er godt å se hvor spontane barn og unge er og hvor lett de buser ut med det som de lurer på.

Per Jonas mener det snakkes altfor lite om psykisk helse.

– Noe så enkelt som å bry seg om hva barna gjør, har gjort og hva de føler i enkelte situasjoner, kan hjelpe. Hvis noen spør meg, er det også på tide å sette på bremseklossene på den kontinuerlige tilgangen på nett og mobil; barn og unge trenger nok søvn. Her må det grensesetting til og en kamp foreldrene må tåle å ta, mener jeg.