Etter 12 år som musikkpedagog og dirigent ved Rauma kulturskole, leverte Kirill Zimin nøklene sine i forrige uke. Etter at det i fjor vår ble klart at nedbemanningen ved kulturskolen rammet halve hans stilling, har han hatt permisjon fra jobben i Rauma. I august begynte han i ny jobb som rektor for kulturskolen i Kvinnherad. Zimin var i 2015 og 2016 ansvarlig for Ungdommens kulturmønstring i Rauma (UKM). Han reagerer på årets arrangement.

– Det er trist og tragisk at det var så få deltakere i år, spesielt etter at vi to år på rad har hatt rekord i antall deltakere og har vært blant de beste i fylket både på kvalitet og antall.

Han reagerer på arrangørens holdning til arrangementet.

– Jeg ser at arrangørene uttrykker til avisa at de ikke er bekymret for den lave deltakelsen, sier Zimin.

Han tar det som et tegn på manglende ambisjoner for kulturlivet og mener det illustrerer en negativ trend for kulturtilbudet i Rauma, der spesielt barn og unge er nedprioritert.

– Etter min mening handler det om mangel på kulturelle visjoner. Jeg opplever også at det mangler forståelse av kulturelle verdier og viktigheten av gode kulturopplevelser. Et bredt kulturtilbud er grunnleggende for samfunnet. Sjøl om kommunen har økonomiske vansker, bør man prioritere det.

– Også om en setter det opp mot for få ressurser for eksempel i helsetjenester?

– Prioritering er selvfølgelig viktig, men likevel; kultur er investering i framtida, og barn og unge er framtida. Uansett økonomiske rammer som er vedtatt vil noen prioriteringer kunne gjennomføres og andre må fremmes. Et godt kulturtilbud for barn og unge bidrar til deres utvikling og det skaper verdier, svarer Zimin.

Han opplever at kulturtilbudet i Rauma har endret seg mye siden han flyttet til kommunen i 2005.

– Hva mener du med kulturtilbud?

– Jeg mener alt. Tilbudet til publikum er veldig ensidig. For eksempel så er det lav satsing på UKM og kulturskole, og korps legges ned. Samtidig ser vi at det settes opp fem forestillinger med Raumarevyen. Og så mener jeg det handler om faglig kompetanse. Det er noe kommunen bør satse på fordi det er viktig og grunnleggende for et godt og profesjonelt kulturliv. Kulturskolen er det eneste profesjonelle tilbudet for barn og unge. Å kutte i ressursene der er vanskelig. Tilbudet må kultiveres for å beholde kompetansen og et tilbud av høg kvalitet. Å rekruttere til små stillinger er vanskelig og fører til at barn mister tilbud. Det er ei problemstilling som får for lite oppmerksomhet, dessverre.

– Angående tilbudet til publikum; handler det ikke om interessen til befolkningen i Rauma?

– Nei, det handler om at en må utvikle og promotere, fremme flere ulike kulturelle uttrykk, ikke kun noen få en er personlig mest interessert i eller har forståelse til. Man må bidra til et kulturelt mangfold og bredt spekter av kulturtilbud. Kultur må tilpasses alle alders- og brukergrupper. Den må være åpen og inkluderende. Hvilket tilbud ønsker vi å ha for barn og unge? Hvilke ambisjoner har vi? Hva er Rauma kommunes visjoner for kulturlivet her? Dette handler også om kommunens attraktivitet. Skal folk ønske å flytte hit, må det tenkes nytt om kulturlivet og tilbudet her.

– Er du bitter for at det ble kutt i din stilling her?

– Nei. For min del er jeg veldig godt fornøyd. Jeg har starter på ei ny livsfase som byr på mer egenutvikling og mer ansvar. Det jeg sier her er mine tanker om bekymringer etter å ha jobbet her i tolv år. Og dette er noe som det har vært mye snakk om gjennom disse åra. Spesielt de siste fire-fem åra har folk fra det profesjonelle kulturlivet i Rauma uttrykt bekymring, svarer han.