Prestfonna har fått navnet sitt etter Grytten prestegard og Grytten kirke, som i gamle dager lå på bakkekanten over Rauma elv like ved dagens Brønnsletten boligfelt.
Prestfonna er kjent som et ekstremt rasutsatt gjel, men det stabile og kalde været de siste dagene har gjort snøforholdene uvanlig trygge og gode. Derfor er det ingen overraskelse dersom den spanske klatreren har valgt å gjøre et forsøk på klatre opp den lange snørenna.
Den første som klatret opp Prestfonna var åndalsnesingen Børge Østigård en gang på midten av 80-tallet. Siden den gang skal det også ha vært folk som har kjørt på ski ned. Men renna vil aldri bli noen populær trimtur for vanlig folk, til det er den altfor bratt og krevende. Undertegnede gjorde et forsøk på en bestigning tidlig på 80-tallet, men jeg valgte å snu et stykke oppe i fjellsida fordi jeg anså rasfaren for å være for stor.
Et par timers klatring
For dyktige klatrere med godt og moderne utstyr for snø og isklatring er den likevel ingen stor teknisk utfordring. Med gode snøforhold tar det neppe mer enn et par timers klatring fra bunn til topp.
Fra toppen av fjellet kan det være aktuelt å gå ned til både til Innfjorden og Veblungsnes. Det kan også være en mulighet å gå Urkleiva ned til Isterdalen. Å klatre Prestfonna ned igjen er også mulig, men svært lite sannsynlig.
Dersom den spanske klatreren har vært utsatt for et uhell eller en ulykke, så kan den like gjerne ha skjedd i løpet av nedstigningen. For letemannskapene kan det bli en utfordring å velge ut hvilket område de skal prioritere ettersom mye av terrenget i området er bratt og krevende og til dels lite oversiktlig.