I fjor vår startet han eget firma og sa takk for seg som brønnborer og lønnsmottaker. Han vant anbudet på brøyting av kommunale veger i Brevikstranda og Liabygda i Isfjorden, og dermed fikk han en tilstrekkelig base for å kunne livnære seg som sin egen arbeidsgiver.

En snørik vinterdag trekvart år seinere har han nettopp gjort unna en brøyteøkt hos Sandnes Rør på Hensenga i Isfjorden. Etter flere dager med snø, regn og vind er han snart à jour med å rydde veger og parkeringsplasser.

Tre døgn

Han senker traktorskuffa ned på bakken og klatrer ned fra førerhytta.

– Nå har jeg stort sett bodd i traktoren i tre døgn, forklarer han med et litt skjevt smil, sånn passe sliten, men også fornøyd med at han har mer enn nok å gjøre.

– Det er ikke mangel på oppdrag i bransjen – jeg må faktisk si fra meg en del jobber fordi tida ikke strekker til, sier den nyetablerte maskinentreprenøren.

Det var familiesituasjonen som gjorde at han valgte å bli sjølstendig næringsdrivende.

– Kona kjører ambulanse, og derfor hadde jeg behov for kunne justere min egen arbeidstid litt etter henne, forklarer Stian.

Han har fagbrev som anleggsmaskinreparatør, og det er en nyttig bakgrunn nå som han er i ferd med å bygge opp sin egen maskinpark.

– Å leie folk til å reparere utstyr nytter ikke, da hadde det blitt smått med fortjenesten, mener han.

Samarbeid

Han har et visst samarbeid med faren, Willy Rekdal, som driver i samme bransje. De har to lastebiler hver og leier ut til sammen 90 containere til private og næringsdrivende som har behov for midlertidig lagerplass. Traktoren med tilhørende utstyr for snørydding var en nødvendig investering da han fikk det kommunale brøyteoppdraget.

– Nå har jeg det viktigste av utstyr. Jeg ønsker ikke å drive et firma med mange ansatte – løsningen er heller å ha et nært utstyrs- og oppdragssamarbeid med andre i næringa når det er behov for det, sier den nyetablerte maskinentreprenøren.