– Det tror jeg alle som opplever noe slikt tenker. Det hjelper jo ikke å bli bitter. Jeg tror mange, som meg, innser at det finnes andre som har det verre, sier Tor Christian Jevanord.
Nyttårsaften for to år siden bar det i hui og hast til sjukehuset i Tromsø. Han hadde ikke skadd seg på fyrverkeri, slik som mannen som kom inn samme kveld, han hadde fått blåst ut øyet av et fyrverkeribatteri. Men også Jevanords skade var veldig alvorlig.
– Øyet revnet, og jeg mistet linsa som er inni øyet. I tillegg ble regnbuehinna inni øyet alvorlig skadd, forteller Jevanord som priser seg lykkelig over at når skaden først skjedde, så var det på nyttårsaften.
– Da er jo øyelegene uansett i høggir. Jeg fikk en fantastisk lege som sydde på igjen hornhinna, men jeg mangler fortsatt linsa inni øyet, forteller han.
To måneder i totalt mørke
Til tross for at skaden har satt han, forhåpentligvis midlertidig, ut av arbeidslivet, at den uten unntak daglig fører med seg smertefull hodepine, et utall sjukehusbesøk, og at han har måtte trene opp igjen balansen, – uttrykker han en takknemlighet som nesten kan være vanskelig å forstå.
– Det er klart det har vært vanskelig. Det var ganske ille en periode. Blant annet måtte jeg være i totalt mørke i to måneder. Jeg tålte ikke lys, og det er også den største utfordringa i dag. Det er som en blenderåpning i et kamera som ikke kan justeres. Hos meg slippes alt lyset inn hele tida, forteller Jevanord som bodde i Harstad da det skjedde.
– I en periode etterpå måtte jeg pendle hver 14. dag til sjukehuset i Tromsø, uten at jeg så noe særlig. Da måtte jeg spørre om hjelp, ja. Jeg så jo ikke hvilken buss jeg skulle på en gang, sier han, ler, og legger til at mørketida i alle fall var positiv for hans del.
– Bortskjemt før noe skjer
Han veksler mellom alvor og humor når han forteller.
– Man tenker ikke at noe så lite kan bety så mye. Jeg har lært at øyet er utrolig viktig. Og at man er så bortskjemt før noe skjer. Og det er da man setter pris på det fantastiske helsevesenet vi har her i Norge. Det er da man er glad for at man har betalt skatt og slipper store sjukehusregninger. Helsevesenet har brukt utrolig mye tid og ressurser på meg. Jeg opplever at legene står på og leter etter ny kunnskap, rett og slett fordi de vil at jeg skal ha det best mulig. Det er fantastisk, sier han og legger til at en vakker solnedgang, fotografering av nordlyset, og hobbyen med krigsminnene, er ting han setter mer pris på i dag enn før.
Venter på transplantasjon
Denne jula har vært spesiell for 44-åringen fra Rauma. Fram til nå rett før julaften, har han ikke kunne sett skarpt med det skadde øyet.
– Det er som å se gjennom ei bilrute med is.
Nå med den spesialtilpassa linsa han kan sette inn, kan han lese den nederste linja på legens synstest.
– Jeg husker jeg i starten spurte om hvor lang tid det ville ta før jeg ble bra igjen, men legene svarte aldri ordentlig på det. Beskjeden jeg fikk var å ta ett steg av gangen. Mange ganger har jeg tenkt at det hadde vært bedre å være blind på det øyet. Men legene er ikke enig i det. Synet er komplisert. Øynene kompenserer for hverandre, så skaden på det ene øyet, gjorde synet på det andre dårligere. Planen nå er å skifte både horhinne, linse og rekonstruere regnbuehinna.
– For ett år siden ville ikke legene anbefale en slik operasjon. Nå har de mer kunnskap, men det er en risiko.
– Jeg er uansett klar. Om det ikke går bra, har de i alle fall hatt meg å lære på, sier han.
