Denne høsten har vist til fulle at «kampen» for Raumas framtid ikke handler om interne «stridigheter», men om hvordan vi klarer å beholde posisjon sjøl om den trues av krefter utenfor kommunen.
Det er spesielt tre ting denne høsten som har utfordra Rauma kommune. Tre viktige saker som har utfordra arbeidsplassene våre, trafikksikkerheten, miljøet og vekstkraften til kommunen. HV-11, godstoget og tofergeløsning over Langfjorden. Saker det er viktig at vi kjemper for. Jeg er veldig glad for at vi har vunnet disse viktige kampene. Samtidig er det ikke nok å berge noe, man må også tenke utvikling. Gjør man ikke det havner man fort i samme situasjon – nye kamper.
Selv om vi fant en løsning som sikret fortsatt drift av godstoget, må vi videreutvikle og styrke dette tilbudet så vi ikke havner i samme situasjon igjen. Operatørene må ha rammer å forholde seg til som er lønnsomme, forutsigbare og som gjør det mulig å tenke langsiktig utvikling. Det må selvsagt også lønne seg for kundene å velge tog og grønn transport. Dette er et viktig enkelttilbud som bidrar til mindre tungtrafikk, bedre sikkerhet på veiene, gunstige miljøgevinster og ikke minst arbeidsplasser.
Denne høsten har også HV-11 vært truet. Det så svart ut, men vi greide å få utsatt skjebnen til HV-11. Dette er en viktig sak å kjempe for, både med tanke på arbeidsplassene, men også for å opprettholde god beredskap.
Den tredje saken er at vi endelig fant fram til en løsning for å få til permanent tofergeløsning over Langfjorden. Dette er viktig for Rauma, men også for hele regionen.
Disse tre positive «vedtakene» betyr utrolig mye for bo- og arbeidsmarkedet vårt. Dette fører til at mange arbeidsplasser blir bevart i kommunen, og at vi når arbeidsmarkedet i Molde mye lettere. Samtidig åpner det for at arbeidstakere fra andre sida av fjorden kan komme hit og jobbe. Undertegnede har i alle år prøvd å beskrive hvor viktig sambandet over Langfjorden er. Når vi vet at nærmere 300 personer pendler til Molde hver dag, og at over 50 personer pendler til Rauma hver dag, så skjønner alle at fleksibiliteten på sambandet må bli bedre, og at den ikke kan preges av forsinkelser, gjenstående biler og en frekvens der man må vente opptil 40 minutter. Det er rett og slett ikke holdbart, derfor gikk jeg til det skrittet og foreslå en takstøkning for å styrke tilbudet.
Det er også grunn til å dvele litt ved andre ting som har betydning for Rauma. Handel f.eks. er meget viktig. I årene 2003–2011 kjempet Høyre og Venstre for at Øran skulle få lov til å utvikle seg som et handelssted. Det var ikke et forsøk på å dreie handelen ut av sentrum, men å stoppe den enorme handelslekkasjen vi hadde til andre kommuner. Etter iherdig jobbing opp mot fylkeskommune og fylkesmann de siste årene, kan vi nå gjøre all vår handel på Åndalsnes. Så å si alle varegrupper er representert, og du kan nå både sentrum og Øran innenfor tre minutter med bil. All erfaring viser at jo bredere et tilbud er ett sted, jo flere velger å handle alle sine varer på det stedet. Det er dessverre slik at når vi reiser til Ålesund eller Molde for å handle f.eks. en TV, så handler vi selvfølgelig mye annet der også. Handel som helt klart hadde vært en fordel hadde foregått i Rauma. Nå har vi i alle fall muligheten. Men som sagt, det har vært en hard kamp både mot lokale politiske krefter og nivåene ovenfor kommunen.
Tidlig på 2000- tallet ville noen av oss bli medlem av Gass-ROR. En samling av kommuner som kjempet for at «Ormen Lange» skulle ilandføres på Aukra. Vi mente det var viktig for utvikling av hele regionen at vi ble medlem i dette forumet. Med Sp i spissen stemte imidlertid de andre for at det ikke var noen vits i å engasjere seg utenfor Raumas grenser i dette. Hvert år etter at Aukra fikk ilandføringen har utbetalingen fra Gass-ROR gitt millioner av kroner til prosjekter i medlemskommunene. Men Rauma har altså ikke fått nytt godt av godene. For tre år siden ville jeg gjøre noe med dette, og sammen med gode hjelpere klarte vi å bli medlem av dette forumet. Dette har bl.a. ført til at vi har mottatt store midler til Tindesenteret, Romsdalstrappa, Skøytebane i Isfjorden, og vi har fått nærmere en million til utvikling av Via Ferrata.
Disse eksemplene jeg har trukket fram her viser hvor viktig det er å ha blikket rettet opp og utover våre egne grenser. I lys av at vi nå har valgt og fortsatt være egen kommune, blir dette arbeidet enda viktigere, og mitt fokus framover vil fortsatt være både innenfor og utenfor kommunegrensa.