Svein Kroken gir seg. Eller riktigere sagt; Det er Lars Kroken Transport AS som gir seg, med Svein Kroken i spissen. Ei 80 år gammel transporthistorie på Åndalsnes er over og definitivt parkert.
– Jeg er sliten, sier Svein Kroken. Og vi tror han så gjerne. Ansvaret har vært stort og arbeidsdagene lange. Men Svein Kroken har også tjent penger. Mye penger. Penger som har vært en motivasjonsfaktor til å bygge bedriften opp til toppen som var for noen år siden.
Men så skjedde det noe. Først da, noen år inn i dette tusenåret, alle piler pekte oppover, biler ble kjøpt inn og det ikke var mulig å oppdrive sjåfører. Etter hvert kom de, fra Tyskland eller Polen. De kom i alle fall utenfra og manglet kompetanse. Norske vinterveger var noe nytt og de snakket ikke språket vårt. De første utenlandske bilene på dårlige dekk begynte også å dukke opp. De sto fast i alle glatte motbakker.
Vi hadde fått de første tegn på ei stor norsk næring som begynte å vakle. Svein Kroken er sliten, men avviklingen av Lars Kroken AS er mer enn det. Vi har sett at biler har blitt solgt og vi har sett Svein Kroken rope ut at det ikke lenger er mulig å konkurrere med utenlandske biler på kant med, for ikke å si på den andre siden av, norsk lovgiving. Ja, Svein Kroken er sliten, men han tjener heller ikke penger lenger.
All ære til et norsk firma som tror og håper de skal lykkes. Intensjonen er god målsettingen høg. Det blir både smil og flagg den 1. september.
Men vi tror norsk transportnæring må ha hjelp. Næringa må ha hjelp fra politikere og myndigheter som sørger for håndheving av lover og regler som gjør det mulig å konkurrere på like vilkår. De må dessuten ha hjelp fra oss som kjøper transporten. Kjøp av ulovlig transport må straffes på en måte som gjør at fristelsen blir borte. Kroken selger, tog kjøres av svensker og det er polakker eller litauere som bygger garasjen vår. Et globalt marked setter større krav til lover, regler og moral enn det noen gang før har gjort.