– Jeg kaller det tankbilferie, sier Nils Ivar Heggem bestemt.

For det å kunne sette seg bak rattet på en flott, stor tankbil er for bedriftslederen en stor drøm som han har holdt ved like hver sommer siden 90-tallet.

– Når du vokser opp med en far som er lastebilsjåfør, blir det slik. Jeg har vel drømt å kjøre lastebil siden jeg var fem måneder gammel. Og jeg var vel den eneste på siviløkonomstudiet på BI, som snakket om lastebil, ler han over telefonen fra en «heltvanligbil»-ferie.

– Men forrige uke var jeg tankbilsjåfør i Finnmarksområdet, sier han og kaller det bare en del av ferieavviklingen for bedriften.

Sjefen overtar

Når hans lastebilsjåfører har ferie, går sjefen selv inn i turnus og kjører deres ruter.

– Men det er ikke jeg som bestemmer hvilke ruter jeg skal kjøre. Jeg må ta de jeg får, men da det åpnet seg et ekstraoppdrag i Troms i sommer, var jeg raskt ute med å melde meg interessert.

Da var han så heldig å få det oppdraget – som han sier – og fikk en fantastisk uke i Troms, i strålende sol.

– Jobben gir jo en ekstrem naturopplevelse. Og særlig om natta. På enkelte skift kan du få med deg både soloppgang og solnedgang. Hadde jeg, altså bedriften, ikke trengt pengene – skulle jeg ha kjørt gratis, sier han.

Nils Ivar ler godt og forteller at han i sommer har kjørt tre helger og to uker i vaktturnus.

På grasrota

Men det er også annet viktig aspekt med dette – noe som Nils Ivar mener alle bedriftsledere burde prøve – å gjøre jobben til de som er på grasrota i bedriften.

– Det er først når man er helt alene med alt ansvaret at man ser hva jobben går ut på. Jeg punkterte jo første helgen- klokka halv seks en lørdag. Hva gjør man da? Jeg kunne jo ha gjort det de andre sjåførene gjør – ringe meg, ler Nils Ivar, som klarte å løse problemet selv.

– Men det er godt å kjenne på frustrasjonen. Og man har ikke vondt av å gå på jobb klokka 3 om natta og jobbe til klokka fem. Jeg er egentlig ydmyk langt utover høsten over at jeg kan gå å legge meg klokka 11. Da sier jeg; din tosk – nå går dine arbeidere på jobb.

Og Nils Ivar koser seg ekstra når han kan skjule det at han er sjefen for bedriften han kjører for.

– Jeg traff en gang en jeg hadde gått i klasse med på BI og jeg så at han målte meg fra topp til tå der jeg sto med tredagersskjegg og skitne klær som luktet diesel. Jeg røpet ikke der og da at jeg ikke til daglig var en sjåfør, men ba han bare google meg. Noen timer etterpå fikk jeg en forespørsel om å legge han til på Linkedin.

Nils Ivar ler og innrømmer at han har mer respekt for sine sjåfører enn de i finansverdenen. Og han legger ikke skjul på at han ser på seg selv som en raring og tester gjerne ut hva folk i bransjen kan mene om sjefen – uten å røpe at det er han selv.

– Jeg treffer mange folk på turene og slenger gjerne litt dritt om han der Nils Ivar Heggem i forbifarten. Noen endrer atferd når de hører hvem de snakker med, men de unge bryr seg ikke.

Stor ydmykhet

Men Nils Ivar har som sagt stor ydmykhet for jobben hans sjåfører gjør og innrømmer til slutt at vinterkjøring er han ferdig med.

– Jeg kjenner at jeg trenger noen dager for å bli varm i trøya hver sommer. Tidligere pleide jeg å ta uka før jul, men det ble for glatt. Denne jobben er for alvorlig til at man kan ta slike sjanser, så det har jeg sluttet med.