– Vi er ikke flinke nok til å legge til rette i fjellet og i Rauma har Romsdalseggen allerede brutt en barriere, sier Kai A. Olsen som blant annet har skrevet turbok om fjellturer til mange av toppene i Rauma.
Olsen mener vi skal være glade for at folk går mye i fjellet og han mener vi må se til andre land og lære av hvordan de legger til rette for fjellturisme. Sjøl har han gått mye i Alpene der han har sett hvor viktig og hvor riktig god tilrettelegging er.
– Vi har vært veldig konservative i Norge. Og det jeg snakker om er ikke at alle fjell skal boltes eller belegges med vaier eller kjetting. Jeg mener vi skal legge til rette de mest trafikkerte fjelltoppene som for eksempel Bispen i Rauma eller Slogen på Sunnmøre. Det handler om å gjøre turen tryggere og unngå ulykker eller redningsaksjoner, mener Olsen.
Han legger til at merking også hindrer at folk velger feil veg til toppen.
– Du tråkker i salaten og banner i kirka?
– Jeg vet det, men vi kan ikke ha en slik konservatisme på dette som vi har hatt her i landet. Tilrettelegging kan dessuten være et mindre inngrep i naturen enn at stier bare blir breiere og breiere i takt med større og større bruk.
– Se på trappa opp til Nesaksla. Det er vel ingen som vil ha den bort i dag. Det er vel heller ingen som vil ha bort turistforeningens hytter i fjellet. De er alle store naturinngrep. Nei, vi kan ikke for puritanske på dette området. Det vil alltid være nok fjell igjen der nesten ingen tråkker.
– Jeg er faktisk for at vi kan legge asfalt i fjellet på de aller mest brukte stiene. Det er en måte å bevare naturen på, sier Kai Olsen og legger til at han godt kunne ha tenkt seg en tilrettelagt sti fram til Bruraskaret. Det ville ha gitt et helt nytt og attraktivt tilbud som kunne kommersialiseres, sier Kai A. Olsen og trekker fram stien rundt Herjevatnet som et glimrende eksempel på tilrettelegging og kanalisering av trafikk i fjellet.