Lørdag snakket enhetsleder areal i Rauma kommune, Heidi Skaug, om hvordan de praktiserer jordvern under jordvernkonferansen på Gjermundnes.

Hun forteller at antall dekar som har blitt omdisponert har gått ned de senere årene.

– I fjor omdisponerte vi i enkeltsaker 5,6 dekar dyrket mark; det meste til andre landbruksformål. I 2013 omdisponerte vi 8 dekar. I tillegg omdisponer vi noe gjennom vedtakelse av arealplaner, forteller Skaug. Men det er antall søknader som har blitt halvert, og ikke nødvendigvis at politikerne har blitt strengere.

– Vi har en restriktiv linje når det gjelder omdisponering fra administrasjonens side, og vi opplever at politikerne stort sett følger det. Men det må også sies at det er ikke spesielt stort press på dette heller. Vi vet ikke hvordan vi hadde kommet ut dersom presset var virkelig stort, forklarer Heidi Skaug. I fjor ble det godkjent om lag 30 dekar med nydyrking.

– Vi godkjenner mer nydyrking enn vi omdisponerer til andre formål, konkluderer Skaug.

Tredje størst

Rauma er den tredje største landbrukskommunen i fylket, og størst av alle på sau. Landbruket i Rauma fyller rundt 200 årsverk og over 33.000 dekar landbruksareal er i drift.

– Faktagrunnlaget i kommunens vedtatte strategi for matproduksjon viser at tilgjengelig grovforareal i Rauma i dag tilsvarer rundt elleve millioner forenheter, mens behovet til dagens drøvtyggere er på rundt sju. Selv om man regner med en økning i fôrproduksjon i tråd med målsettingen, vil det være nok areal om 20 år også, under forutsetning om at alt areal drives som i dag.

Hun påpeker at det nå foreligger gode kommunedelplaner når det gjelder jordvern.

– I den nye kommunedelplan for Åndalsnes har vi nesten ikke omdisponert noe. I planen for Isfjorden, som skal ut på ny høring snart, har vi, etter dialog med Fylkesmannen, sørget for et sterkere jordvern og egen hensynssone for landbruk. Vi mener vi skal være restriktive når det kommer til å ta i bruk dyrket mark til andre formål, forteller hun.

Gode tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene fra de frammøtte på jordvernseminaret var at det virker som Rauma har god kontroll på jordvernproblematikken.

Skaug mener likevel at det ikke er noen dårlig idé at fylket kan være mer involvert i disse prosessene.

Stortinget har sendt en bestilling til Regjeringen som blant annet omfatter en utredning om dette i desember 2015.

– I Norge har kommunene lokalt ansvaret for den nasjonale interessen som jordvernet er. Lokalpolitikerne har mange hensyn å ta, og jordvernet må settes opp mot andre behov. Kommunene kjenner behovet for utbyggingsarealer tettere på kroppen enn ansvaret for nasjonens matvaresikkerhet og problematikken rundt klimagassutslipp.

Hun presiserer samtidig at matsikkerhet er mer enn bare jordvern.

– I Rauma har vi tilsynelatende nok areal, men gjennomsnittlig lavt avlingsnivå. Vi har potensial for økt produksjon per arealenhet gjennom bedre drift, men det er mange ting som spiller inn.