I forrige uke la bøndene fram sitt krav til Staten.

I dag kom tilbudet. 90 millioner er 770 millioner lavere enn kravet. Mål­pris­ene foreslås økt med 125 millioner kroner.

Det mener Staten at er et godt grunnlag for økt matproduksjon.

– Den økonomiske situasjonen er vanskeligere i år enn i fjor, og lave råvarepriser i Europa gjør at en mer moderat lønns- og kostnadsutvikling er nødvendig for å opprettholde konkurransekraften og øke produksjonen, slik regjeringen har mål om, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i en pressemelding.

De mener at tilbudet tar hensyn til den økonomiske situasjonen, budsjett­utfordringer som følge av økt arbeidsledighet, flyktningsitua­sjonen og behovet for lavere lønnsvekst, som har preget årets lønnsoppgjør.

– Samtidig har jordbruket hatt en god utvikling og meget god inntektsvekst de to siste årene, sier Forsell.

Dyrere korn

For å øke produksjonen i jordbruket mener Staten at det må det produseres korn og planteprodukter i de typiske kornområdene, og husdyrprodukter i distriktene.

– For å stimulere til økt kornproduksjon foreslås det økt kornpris, økt arealtilskudd til korn og redu­sert tilskudd til grasproduksjon i kornområdene. Videre har staten prioritert å stimulere til økt beiting og utnytting av utmarks­ressursene, samt økt verdiskaping og kvalitet på storfekjøtt, sier Forsell.

Ikke fornøyd

Norges Bondelag er naturligvis lite fornøyde med tilbudet.

- Dette er et krevende utgangspunkt for eventuelle videre forhandlinger. Det er et tilbud uten visjoner som ikke svarer på oppdraget fra Stortinget om et mangfoldig landbruk over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norge Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder.

Bondelaget mener regjeringen viser ingen vilje til å redusere inntektsavstanden mellom jordbruket som helhet og andre grupper i samfunnet.

- Vårt krav er tydelig på at det er et stort behov for å gi flertallet av norske gårdsbruk den samme utviklingsmuligheten som et fåtall store bruk har fått de siste årene. Svaret fra regjeringa er nok et steg i retning av at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av framtidens landbruk i Norge. Det er jeg fortvilt over, sier Bartnes.