Det er NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) som i samarbeid med Statens Vegvesen og Vegdirektoratet står bak forskningsprosjektet "Arkeologi i vegen?".
Med sin helt spesielle georadar-traktor reiser de nå rundt i Norge for å skanne bakken der vegprosjekt står på trappene. Målet er å finne ut om denne teknologien kan erstatte noe av den tradisjonelle registreringen som må gjøres når prosjekter skal gjennomføres. Georadaren kan nemlig best sammenliknes med et ekkolodd på land: den kan registrere hva som ligger sjult under jorda, og det uten et eneste spadetak.
De siste ukene har de vært i Romsdalen og registrert blant annet på Marstein, Horgheim og Flatmark. Onsdag var georadaren og teamet på Skirimoen.
- Målet er å spare tid, spare penger, spare dyrket mark og verne kulturminnene. Det vi har sett fram til nå, etter å ha vært blant annet i Rogaland og Akershus, er at å bruke georadar kan være svært gunstig i en tidlig planleggingsfase. Man får oversikt over et større område uten å begynne å grave, forteller Monica Kristiansen i NIKU.
Det har vært en enorm utvikling når det gjelder denne teknologien i løpet av de siste årene. Men å erstatte vanlig utgraving kan nok ikke georadaren gjøre. I hvert fall ikke foreløpig.
- I dette prosjektet har vi muligheten til å sammenlikne vi hva georadaren fanger opp med hva en tradisjonell undersøkelse avdekker, og det i flere ulike jordsmonn. Foreløpig kan vi se at georadaren gir bedre oversikt, men detaljkunnskapen må man gjerne lenger ned i jorda for å få, forteller hun.
- Kan spare tid og penger
I Romsdalen blir det forhåpentligvis ny og utbedret veg om ikke mange år. Da må det gjøres undersøkelser av hvilke kulturminner som finnes der.
- Jeg kan nesten ikke huske et vegprosjekt uten at det dukket opp automatisk fredede kulturminner undervegs. Da må vi enten legge om traseen eller søke om frigivelse av området. Med georadaren får vi en ide om hva vi kan vente oss før vi i det hele tatt har begynt arbeidet, forteller Rolf Arne Hamre i Statens vegvesen.
Bruk av georadar på denne måten er relativt nytt i Norge.
- Hvis vi vet at det er mye kulturminner i et gitt område, så kan vi vurdere å flytte veglinja hvis det er mulig. Det kan både spare oss for store summer, og ikke minst bevare kulturminnene, sier han.
Flere fra Statens vegvesen har vært med for å lære mer om skanningen.
- Det er interessant for oss så få kunnskap om dette. Det ser ut som et godt planleggingsverktøy, og vi skal jo faktisk planlegge et prosjekt akkurat her, sier Gisle Fossen i Statens vegvesen til.
Får fasiten senere
Traktoren kjører systematisk over området med dyrket mark, og registrerer informasjon. Om lag 300 mål har blitt registrert i løpet av tiden NIKU har vært her.
Den store jobben begynner etterpå, da dataene skal vurderes og analyseres. I Romsdalen vet de allerede at georadaren har gjort en rekke funn. Blant annet har de funnet minst 14 gravhauger, samt flere rester av hus og kokegroper.
- Fra tidligere utgravninger vet vi at det er i perioden mellom 3000 og 4000 år siden at mange mange av gårdene her blir etablert. Sporene vi har funnet nå av hus er sannsynnligvis mellom 1000 og 3000 år gamle, mens gravene er noe yngre, fra mellom 200 og 1000 etter Kristus, forteller Kristoffer Dahle, arkeolog hos fylkeskommunen.
Møre og Romsdal fylkeskommune har også deltatt i prosjektet, blant annet ved tilrettelegging og utvelging av av områder. Når vegtraseen E136 Marstein-Flatmark etterhvert skal bygges om, kommer arkeologene tilbake.
- Da skal vi sjakte med gravemaskin, som er den tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoden. Da får vi fasiten på hvor gode georadarmålingene var, sier han.