– Det må være mellom 20 og 25 år siden denne kirka ble malt fullstendig. Man anbefaler at kirker males hvert tiende år, men det har vi ikke sjans til, forteller driftssjef Hans Oskar Gaustadnes i Rauma Kirkelige Fellesråd.

Vi står utenfor Grytten kirke på Veblungsnes, som er en av flere kirker som trenger både ett og to malingsstrøk. Det er lett å se, særlig når man kommer tett innpå på kirkeveggene. – Men Holm kirke er verst. Øverdalen og Vågstranda burde også vært malt, forteller han.

Betaler ned lån

Fellesrådet har et investeringsbudsjett på 450.000 kroner i året.

– Å male en av de større kirkene, når det har gått såpass langt, kan fort koste den summen alene, sier Gaustadnes. Kirkeverge Ruth Brennhaug Staurseth forteller at det hele tida er et etterslep på vedlikeholdet. – Vi har et godt forhold til kommunen, og vi har forståelse for at økonomien er trang. Men vi ser også at med så mange bygg rekker ikke pengene til, sier hun. Ifølge kirkevergen har budsjettet fra kommunen vært det samme de siste fem åra. I tillegg fikk Fellesrådet 700.000 kroner i ekstrabevilgning i 2015 til renovering av tårnet på Eid kirke.I 2015 ble Vågstranda kirke malt innvendig, og spon på tårnet i Eid kirke ble skiftet ut. I år går mesteparten av budsjettet til å betale tilbake et lån fra 2013, som ble tatt opp for å restaurere tårnet i Voll kirke, som det hastet med. – Vi skal også ferdigstille et sanitærbygg ved Kors kirke. Det er det vi får gjort i år, forteller Brennhaug Staurseth.

Kan ikke legges ned

Både kirkevergen og driftssjefen er enige om at det er det utvendige vedlikeholdet som nå må prioriteres.

– Innendørs rehabilitering er ikke så prekært. Det er mye man kunne ønske seg, men det hjelper ikke lite hvis bygget faller ned. Jo lenger det går, jo dyrere blir det å ta igjen, sier Brennhaug Staurseth. – Hvor mange kroner snakker vi om i etterslep? – Det kommer jo an på hvor man skal legge lista. Men hvis vi skulle fått tatt alt som burde vært gjort, ja, da snakker vi om flere millioner, sier hun.– Det som er litt spesielt i Rauma er at vi har så mange kirker i forhold til antall innbyggere. sier Gaustadnes. Seks av de ni kirkene er fredet eller listeførte, noe som betyr at det er mange krav til restaurering og bevaring. – Det er mange som spør om vi ikke bare «kan legge ned noen kirker». Vi kan jo legge ned aktiviteten i dem, men byggene står jo der. Og de må vedlikeholdes, sier kirkevergen.