Det kommer fram i et brev som legenes tillitsvalgte, Heidi Bersås Åndal, skrev i slutten av januar i år. Brevet er sendt til rådmann, ordfører, formannskap og partiledere, i tillegg til enhetsleder for kurativ helse.

Bakgrunnen

Det er ifølge Åndal flere grunner til at legene ønsker engasjement rundt legevaktordninga:

  • Legene har mulighet for fritak fra legevakt fra de er 60 år. To fastleger i Rauma blir 60 i år. I tillegg må man ta høgde for at det er minst én som av helsemessige grunner kan be om fritak ved for eksempel svangerskap og sjukdom.

  • Kommunen fjerner ekstra legevaktgodtgjørelse på natt fra 1. juli i år.

  • Kommunereformen kaster et nytt lys over interkommunale samarbeid.

– Valg mellom to onder

Samlet gjør dette at legene gjør seg noen tanker om det å ha egen legevakt kontra samarbeid med andre kommuner.

– Ja, det er på mange måter valget mellom to onder. Det er store utfordringer å holde på egen legevakt. Jo færre leger, jo større belastning er det på dem som kan jobbe vakt. Men samtidig er vi bekymret for kvalitet og beredskap på eventuelle interkommunale legevaktordninger, sier Åndal og nevner lange avstander, manglende felles journalsystem, og fordyrende ordninger og utfordringer med bakvakter, som noen av utfordringene.

Svekket ambulanse

– Og så er det slik at det er særlig til sykeheim at legevakta drar på sykebesøk. Det vil vi ikke kunne gjøre om legevakta er langt unna. En konsekvens da er større bruk av ambulanse for å frakte pasientene til legevakta. Det vil svekke ambulanseberedskapen i tillegg til at det kan oppleves som uverdig og upraktisk for disse pasientene, sier Åndal, og legger til at vi har en utfordrende geografi der det allerede er langt nok til sjukehus.

Åndal advarer mot å bruke legevaktordningen som et argument i kommunereformen.

– Problemet blir ikke løst med kommunesammenslåing. Det er ikke slik at et legevaktsamarbeid er lettere sjøl om det blir sammenslåing, sier hun.

– Tvinges til å slutte Men utfordringene er store ved egen legevakt også. Åndal sier det i perioder blir flere leger som trenger vaktfritak.

– Det vi da har sett de seinere åra, har vært at noen har ønsket å trå til ekstra. Men hvis vi ikke har de som har «driven» til å jobbe ekstra, må alle trå. Slik det er nå vil det bety døgnvakt hvert sjette til sjuende døgn i tillegg til vanlig full arbeidsuke, sier Åndal som da frykter at flere leger ikke klarer å stå i det lenger.

– Folk kan føle seg tvunget til å slutte fordi de ikke har overskudd eller helse til arbeidsbelastningen, sier hun.

– Alle vet og ser at leger har god lønn, men vi får ikke noen til å komme hit for å jobbe vakt flere døgn i uka om vi ikke har konkurransedyktige betingelser, sier Åndal og sikter til at kommunen fjerner den ekstra legevaktgodtgjørelsen på natt.

- Legene må uansett alternativ ta en del av omkostningene, men det er ikke det som er hovedpoenget. Det er det kvalitet og beredskap for innbyggerne som er, avslutter legen.