Rauma har signert intensjonsavtaler med sju andre kommuner i Stor-Molde og med Vestnes.
Samtidig er det fortsatt et reelt valg å fortsette å være Rauma alene. Det er disse tre alternativene innbyggerne med all sannsynlighet får stemme på under folkeavstemmingen 25. april.
- Flere interkommunale samarbeid
Når Telemarksforskning presenterte rapporten i mai i fjor, sa Anja Hjelseth at Rauma alene ikke får toppscore, men ser ut til å kunne klare seg godt.
– Det er flere fordeler enn ulemper ved å stå alene, men kommunen vil trolig måtte støtte seg på flere interkommunale samarbeid, sa hun da.
Rapporten legger også vekt på at det i spørreundersøkelsen blant politikere og ledere i kommunen var markant størst oppslutning til å være alene.
– Rauma er et bo- og arbeidsmarked for seg sjøl, der over 80 prosent jobber i kommunen. Det er et argument mot sammenslåing.
Slik konkluderer Telemarksforskning:
Det er fordeler og ulemper knyttet til «Rauma som egen kommune», og i lys av de overordnede målene i kommunereformen så er fordelene større enn ulempene.
Rauma er i dag en mellomstor kommune og er forventet å ha en liten befolkningsvekst framover. Kommunen har evnet å prioritere samfunnsutvikling over flere år, og selv om antall arbeidsplasser i privat næringsliv har gått ned siden finanskrisen i 2008, så var nedgangen mindre enn veksten i forkant. Over 80 prosent avkommunens sysselsatte jobber innenfor egne kommunegrenser, og det er lite arbeidsmarkedsintegrasjon med nabokommunene. Unntaket er at omtrent 7 prosent av de sysselsatte pendler til Molde. Avstanden til nabokommunene er såpass stor at den er større en akseptabel pendlingsavstand på 45 minutter for de fleste som bor i Rauma. Rauma er derfor definert som egen bo-og arbeidsmarkedsregion, og utgjør ikke noe funksjonelt samfunnsutviklingsområde med nabokommunene. Avstanden mot Vestnes vil reduseres noe vedrealisering av Tresfjordbrua, mens det ikke er planlagt forbedringer i retning Molde.
Rauma ser i dag ut til å ha ganske gode tjenester, men med noen utfordringer knyttet til rekruttering og evne til å håndtere økte krav til oppgaveløsningen. Kommunen har lite interkommunalt samarbeid påtjeneste områdene, men behovet for dette vil sannsynligvis øke dersom kommunene blir tilført mange flere oppgaver for å unngå for små og sårbare fagmiljøer på spesialisttjenestene. Et av målene til regjeringen medkommunereformen er å styrke lokaldemokratiet gjennom mindre interkommunalt samarbeid og flere oppgaver til kommunene. Slik sett vil ikke «Rauma som egen kommune» oppfylle dette målet i reformen, men respondentene i spørreundersøkelsen mener at økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke framforkommunesammenslåing.
Økonomisk har Rauma inntekter på landsgjennomsnittet, men dersom de skal ha en mer bærekraftigøkonomi må driftsresultatene bedres. Rauma driver derimot ganske effektivt, og vi finner lite rom for åredusere både administrasjon og tjenestetilbud. Det vil gjøre en innsparingsprosess krevende. Det vil derimot være nødvendig siden Rauma vokser mindre enn landsgjennomsnittet og derfor relativt vil tape inntekter sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Dersom man velger å stå alene nå, vil kommunene gå glipp av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. De varsla endringene i inntektssystemet vil også potensielt gjør det vanskeligere å bestå som egen kommune. Dersom eksempelvis basistilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge reduseres, så vil det kunne bety flere millioner i mindre inntekter for Rauma. Disse endringene vil bli kjent våren 2016.
Rauma som egen kommune får noe lavere score enn alternativet med hele ROR, men har betydelig høyere støtte i spørreundersøkelsen. Vi mener derfor det er et reelt valg for Rauma å velge å stå alene i kommunereformen.
