Her er avtalen med stor-Molde

Ordfører Lars Olav Hustad skrev torsdag 3. mars under på intensjonsavtalen om en storkommune i Romsdal. Stor-Molde er tenkt bestående av disse åtte kommunene: Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Gjemnes, Nesset og Rauma. Avtalen er skrevet som om Fræna skal være med, men de har ikke mandat til å skrive under på en avtale der Rauma er med. Det er først 14. mars at kommunestyret i Fræna skal ta stilling til om problemstillinga.

Rauma signerte intensjonsavtale

Her er avtalen mellom kommunene i sin helhet:

Intensjonsavtale mellom kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset og Rauma:

Innhold

1. Innledning

2. Geografi og befolkning

3. Visjoner og mål

3.1. Mål for kommunen

4. Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter

5. Samfunnsutvikling

5.1. Merkevare og lokal identitet

5.2. Samferdsel

5.3. Næringsutvikling

5.4. Senterstruktur

5.5. Bosetningsmønster

6. Prinsipper for organisering av den nye kommunen

6.1. Politisk organisering

6.2. Administrativ organisering

6.3. Tjenestetilbud innen basistjenester

7. Interkommunale samarbeid

8. Kommuneøkonomi

8.1. Eiendomsskatt

8.2. Særskilte ordninger

8.2.1. Kraft

8.2.2. Eierskap

8.2.3. Fond

8.2.4. Utmark

8.2.5. Differensiert arbeidsgiveravgift

8.2.6. Pensjonskasse

8.3. Økonomisk støtte – kommunereformen

8.4. Gjeldsoversikt fra kommunene

9. Ansatte og arbeidsgiverstrategi

10. Fellesnemnd

11. Grensejusteringer

Vedlegg:

1. Innledning

Denne avtalen gjelder for kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset og Rauma, som ønsker å lage en ny kommune sammen.

Sonderingene og forhandlingene har pågått i to faser:

1. 27. november 2015 - 8. januar 2016: Sonderinger og beskrivelse av ny kommune uten deltakelse fra Rauma kommune

2. Februar 2016: Forhandlinger om intensjonsavtale, med forhandlingsmøter 24. og 25. februar 2016.

Kommunene har deltatt med sine sonderings-/forhandlingsutvalg, som har bestått av ordfører, varaordfører, opposisjonsleder/politikerrepresentant og rådmann.

Det forventes at det arbeides for at inngåtte intensjonsavtaler skal respekteres og tillegges avgjørende vekt ved etablering av ny kommune.

2. Geografi og befolkning

Den nye kommunen vil ha et totalt areal på 6127,87 km2 (Kartverket, 2015).

31. desember 2015 er samlet befolkning i de 8 kommunene 58 577. Middels prognose fra SSB estimerer at i 2040 vil samlet befolkning i den nye kommunen være nærmere 70000 (67 368).

Befolkningen fordelt på 6 ulike aldersgrupper, tall fra 2015 og fremskrevet til 2020 og 2040.

Tabell 1- Befolkning fordelt på aldersgrupper (kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, www.nykommune.no)

3. Visjoner og mål

Ville, våge, vinne – en attraktiv kommune for fremtiden

Kommunen er og skal være en offensiv og attraktiv kommune i vekst og utvikling. Med bredde og mangfold i næringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenestetilbud er kommunen rustet for fremtidens utfordringer. En kommune for det gode liv i alle livets faser.

3.1. Mål for kommunen

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling:

• En kommune med nasjonal innflytelse som er klar for flere utviklingsoppgaver.

• Et allsidig bo- og arbeidsmarked som sikrer vekst og utvikling i hele kommunen.

• En ny kommune vil ha ambisjon om å være i det nasjonale toppsjiktet innen næringsutvikling, og sørge for samferdselsløsninger som binder regionen sammen.

• En kommune med gode kollektivtilbud.

Styrket lokaldemokrati:

• Et lokaldemokrati som ivaretar alle deler av kommunen i god dialog med innbyggerne.

Bærekraftig og robust kommune:

• En kompetent kommune med sterke fagmiljøer som ivaretar innbyggernes rettsikkerhet.

• En kommune med en størrelse som gjør den i stand til å løse alle dagens kommunale oppgaver på egenhånd og ta på seg nye oppgaver.

Gode og likeverdige tjenester:

• En kommune med en bærekraftig økonomi som sikrer utvikling og likeverdige tjenester, som er minst like gode eller bedre enn i dag.

• Et desentralisert tilbud der folk bor innenfor basistjenestene oppvekst, helse, pleie og omsorg og innenfor tekniske tjenester.

• En innovativ og fremtidsrettet kommune som ønsker fornyelse og tar i bruk ny teknologi for å sikre bedre, mer miljøvennlige og mer effektive tjenester.

4. Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter

Kommunenavn: Molde

Kommunevåpen: Det skal lyses ut en konkurranse om nytt kommunevåpen i regi av Fellesnemnda.

Kommunesenter: Molde

5. Samfunnsutvikling

Den nye kommunen skal utgjøre et geografisk område som er et felles bo- og arbeidsmarked i vekst og utvikling.

Det er viktig og nødvendig, for både framtidig næringsutvikling og videreutvikling av tjenestetilbudet, at det er god digital infrastruktur i hele den nye kommunen. Den nye kommunen vil prioritere å arbeide for framtidsretta løsninger for digital kommunikasjon.

5.1. Merkevare og lokal identitet

Kommunen har tydelige identitetsbærere som bidrar til å bygge kommunens attraktivitet og bolyst. Dette er blant annet:

• Molde Internasjonale Jazzfestival

• Molde Fotball

• Norsk Fjellfestival

• Romsdalsmuseet med Bud Museum – Ergan Kystfort og Kystutstilling, Nesset Prestegard, Chateuet i Molde, Løvikremma kystgard (Aukra), Steffågarden (Ona/Husøy), Fiskerimuseet (Hjertøya), Konfeksjonsmuseet (Isfjorden), Krona på verket, Bud og Veøy prestegard og middelalderkirke.

• Atlanterhavsveien – Nasjonal turistveg

• Trollstigen

• Bjørnsonfestivalen

• Raumarock

• Øyriket

• Nordsjøfestivalen

• Dyregod-dagene

I tillegg har kommunen et mangfoldig kultur- og idrettsliv med stor grad av frivillighet og dugnadsånd, som bidrar sterkt til den lokale identiteten.

5.2. Samferdsel

Realisering av Møreaksen, Kjerringsundet og Langfjordforbindelsen er de viktigste samferdselsprosjektene for å binde den nye kommunen sammen.

Bedre kollektivtilbud fra alle deler av den nye kommunen inn til kommunesentret er en høyt prioritert oppgave.

Andre viktige samferdselsprosjekter er blant annet:

• Bypakke Molde

• E39 Julbøen-Molde

• E39 Lønset-Astad

• Oppgradering av veistrekningen Hollingen-Høgset – Fv 215/279

• Varholvegen mellom Eide og Fræna

• Fv 62 Tjellekleiva

5.3. Næringsutvikling

Kommunen må samarbeide med og aktivt legge til rette for næringslivet og næringsutvikling i hele den nye kommunen.

Viktige oppgaver i kommunen er:

• Ha/drive en aktiv plan- og reguleringspolitikk for land og sjøareal

• Etablere tilgjengelige næringstomter flere steder i kommunen

• Utnytte potensialet for marine og maritime næringer

• Stimulere til samarbeid mellom kommunen, næringslivet og kompetansemiljøene

• I samarbeid med Høgskolen i Molde, Kunnskapsparken og andre kompetansemiljøer videreutvikle og styrke utdanningstilbudene i regionen

• Bidra til markedsføring av kommunen som nasjonalt og internasjonalt reisemål

• Sørge for at nytt sykehus på Hjelset utløser vekst

• Videreutvikle Nyhamna som ledende gassknutepunkt

• Legge til rette for videreutvikling av landbruk og den samla matproduksjonen

5.4. Senterstruktur

Kommunesenter er Molde. Elnesvågen og Åndalsnes utgjør kommunens kommunedelsenter og vil ha en særskilt funksjon som handels- og servicesenter.

5.5. Bosetningsmønster

I tillegg til Molde, Elnesvågen og Åndalsnes skal det legges til rette for vekst og utvikling i hele kommunen, både i de nåværende kommunesentrene Falkhytten, Midsund, Batnfjordsøra, Eide og Eidsvåg og øvrige bygder.

6. Prinsipper for organisering av den nye kommunen

6.1. Politisk organisering

For at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne påvirke politikken i den nye kommunen, må politisk organisering gjøre politikere tilgjengelig for innbyggerne. Det forutsettes et kommunestyre med 1 representant pr. 1000 innbygger. Muligheten for mer frikjøp av politikere bør vurderes.

Kommunen styres etter formannskapsmodellen med kommunestyre, formannskap og ulike utvalg. Følgende hovedutvalgsstruktur spilles inn til Fellesnemnda: 3 hovedutvalg; Oppvekst og Kultur, Teknisk og Plan, herunder næring og miljø og Helse og Omsorg.

Fellesnemnda utarbeider forslag til politisk organisering som ivaretar hele kommunen. Fellesnemnda utreder nærmere ordningen med nærdemokratiutvalg, grendeutvalg og kommunedelsutvalg som alternativer.

Det er også viktig å legge til rette for brede høringsprosesser og brukerundersøkelser og benytte rådene i ulike prosesser, eks ungdomsråd og eldreråd. Møteplasser må utvikles for å nå flest mulig av innbyggerne.

6.2. Administrativ organisering

Det bør være samsvar mellom overordnet politisk og administrativ organisering. Den overordnede ledelsen i kommunen skal være i kommunesenteret Molde. Rådmann og kommunalsjefer skal sitte samlokalisert sammen med politisk ledelse. Noen fagmiljø skal samles desentralt. De eksisterende kommunesentrene/kommunehusene skal benyttes til dette.

Fellesnemnda må gjøre en vurdering av hvilke stab/støtte/administrative tjenester som kan være desentralisert. Den nye kommunen skal bygge på et sterkt senter med Molde som motor, og livskraftige lokalsamfunn i hele den nye kommunen. Det må derfor være en god fordeling av kommunale kompetansearbeidsplasser for å opprettholde og styrke de tidligere kommunesentrene. Digitalisering åpner for mer effektive og mer desentraliserte administrative funksjoner.

Elnesvågen og Åndalsnes med lokalisering av videregående skoler vil ha en særstilling.

Endelig avklaring av den administrative organiseringen gjøres etter at Fellesnemnda har tilsatt prosjektleder/fremtidig rådmann i den nye kommunen. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner og i samsvar med lov og avtaleverk.

6.3. Tjenestetilbud innen basistjenester

En ny og større kommune innebærer at kompetanse samles i større fagmiljø. Dette skal komme innbyggerne til gode i form av økt kvalitet og større mulighet for å gi et mer tilpasset tjenestetilbud. Det bør legges opp til at spesialiserte tilbud kan samles. Stadig flere tjenester/tilbud vil være digitalt tilgjengelig for brukerne 24 timer/365 dager.

Strukturen i forhold til basistjenestene videreføres i samsvar med til enhver tid gjeldende planer og vedtak.

Basistjenestene skal være nært der folk bor og kan omfatte:

• Barnehager

• Skoler/SFO

• Hjemmetjeneste

• Omsorgsboliger

• Institusjonstjenester

• Legetjenester

• Helsestasjon

• Kulturtjenester

• Frivillighetstjenester

• Bibliotek

• Svartjeneste for innbyggerne

• Beredskap innenfor tekniske driftstjenester

Det legges opp til at barna skal gå på skole der de bor, men ny kommune må benyttes til å se på skolekretsene uavhengig av dagens kommunegrenser.

I forhold til barnehage kan en ny kommune bidra til bedre løsninger der familiene bor og arbeider. Det er viktig å videreføre mangfoldet innenfor barnehagetilbudet.

Sykehjem og omsorgsboliger skal være der hvor folk bor. Ny kommune kan gi mulighet til strukturendringer.

Mangfoldet i kulturtilbudet må opprettholdes og støttes og kulturskoletilbudet styrkes. Frivilligheten og dugnaden må stimuleres og opprettholdes. Idrettsråd og kulturråd er viktige arenaer for samarbeid med frivilligheten.

7. Interkommunale samarbeid

Kommunene deltar i mange interkommunale samarbeid. Totalt sett vil en ny kommune kunne løse de fleste tjenestesamarbeidene innenfor egen organisasjon.

Fellesnemnda skal gjennomgå alle interkommunale samarbeid som dagens kommuner deltar i. Alle interkommunale avtaler skal gjennomgås og revideres eller avvikles.

8. Kommuneøkonomi

Fellesnemnda skal lage økonomiplan for den nye kommunen.

Kommunen skal ha en sunn økonomi. Økonomiske målsettinger for kommunen kan være:

• Alle kommunene skal være i balanse eller ikke ha underskudd når ny kommune dannes

• Minimum 2 % netto driftsresultat

• Egenkapitalandelen bør avspeile risikoen i investeringsprosjektet

• Disposisjonsfond minimum 5 % av brutto driftsinntekter

• Lånegjelden bør ikke overstige 100 % av netto driftsinntekter

• Pågående og planlagte investeringer til enhver tid gjeldende økonomiplaner må sikres/ gjennomføres

8.1. Eiendomsskatt

I oppstarten av den nye kommunen vil det være eiendomsskatt på bolig/fritidsboliger, næringseiendom og verker/bruk. Satsen på verker og bruk skal være 7 promille. De andre satsene skal harmoniseres frem mot etableringen av den nye kommunen.

Eiendomsskatt i kommunene i 2016:

Tabell 2 – Eiendomsskatt pr kommune

Totalt har den nye kommunen i 2016 eiendomsskattinntekt på kr. 386 832 000.

Eide kommune og Midsund kommune har ikke eiendomsskatt.

8.2. Særskilte ordninger

8.2.1. Kraft

Kraftinntektene skal disponeres slik:

• Kraftinntekter som er konsesjonsregulerte til bestemte formål skal brukes i dagens kommuner i samsvar med gjeldende vedtekter.

o For Nesset kommune gjelder dette Konsesjonsavgiftsfondet, Mardølafondet, Miljøfondet og Utviklingsfondet

o For Rauma kommune gjelder det Konsesjonsavgiftsfondet, Berildfondet og Øverdalsfondet

• Kraftinntekter for øvrig går inn i den nye kommunen.

8.2.2. Eierskap

Kommunen overtar eierskapet som de nåværende kommunene har i ulike selskaper.

8.2.3. Fond

Fond som ikke har særskilte bindinger tilfaller felleskapet. Disposisjonsfond fra de enkelte kommunene går inn i felleskapet.

Den nye kommunen er positiv til å støtte eller evt overta garantiansvaret for Kjerringsundet på 90 millioner kroner årlig i 20 år. Denne garantien må aksepteres av Stortinget. Det forventes at en evt endring av eiendomsskatteregimet i garantiperioden må bli kompensert av staten.

8.2.4. Utmark

Dagens ordning med tre fjellstyrer i Rauma og ett fjellstyre i Nesset videreføres.

8.2.5. Differensiert arbeidsgiveravgift

Konsekvensen av endringer i soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet må avklares av sentrale myndigheter.

8.2.6. Pensjonskasse

Fellesnemnda må avklare om kommunen skal ha egen pensjonskasse eller være en del av KLP. Dette må skje i samarbeid med et partssammensatt utvalg.

8.3. Økonomisk støtte – kommunereformen

Tabellen nedenfor viser den økonomiske støtten kommunene som inngår i Romsdalsalternativet vil motta. Reformstøtten på 30 millioner kroner vil bli utbetalt 1. jan. 2020, engangsstøtten på 60 millioner kroner vil bli utbetalt innen 1. jan. 2018.

Tabell 3 – Økonomisk støtte knyttet til kommunereformen (Telemarksforskning, 2015)

Ved en sammenslåing av to eller flere kommuner beholdes inndelingstilskuddet i 15 år og trappes deretter ned over en 5 års periode. For den nye kommunen vil altså inndelingstilskuddet på 110 318 000 kr pr år beholdes i 15 år og deretter trappes ned over en 5 års periode.

Utfyllende beskrivelser av engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd finnes i vedlegg 1.

8.4. Gjeldsoversikt fra kommunene

Tabellen nedenfor gir oversikt over total gjeld i hver kommune og gjeldsbelastning per innbygger.

Tabell 4 – Gjeldsoversikt samlet og i hver kommune

Detaljert oversikt over gjeld utenfor selvkostområdet, innenfor selvkostområdet og annen gjeld finnes i vedlegg 2.

9. Ansatte og arbeidsgiverstrategi

Kommunens arbeidsgiverstrategi skal lages av Fellesnemnda i samarbeid med det partssammensatte utvalget.

Ingen ansatte skal sies opp som følge av etableringen av ny kommune. Nye/endrede arbeidsoppgaver må påregnes.

Ansatte skal involveres jfr gjeldene lov- og avtaleverk. Arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til virksomhetsoverdragelse skal følges.

10. Fellesnemnd

Dersom kommunene følger opp intensjonsavtalen med vedtak i de respektive kommunestyrer og det blir påfølgende vedtak i Stortinget, skal det nedsettes en fellesnemnd. Fellesnemnda sammensettes slik:

Tabell 5 – Antall representanter i Fellesnemnda pr kommune

Leder /nestleder velges av Fellesnemnda jfr Inndelingsloven § 26 1. ledd. Kommunene har som intensjon at Molde skal ha lederen i Fellesnemnda.

Avhengig av størrelsen på Fellesnemnda skal det opprettes arbeidsutvalg og andre underutvalg.

Fellesnemnda får oppgaver i henhold til § 26 i Inndelingsloven, og får i tillegg det formelle ansvaret med å beskrive og forberede den nye kommunen i henhold til føringene gitt i denne intensjonsavtalen. Fellesnemnda disponerer blant annet engangsstøtten fra staten i forbindelse med kommunereformen, og skal ansette prosjektleder/rådmann for den nye kommunen.

Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg jfr Inndelingslovens § 26 andre ledd.

11. Grensejusteringer

Det er åpent for grensejusteringer dersom slike ønsker kommer fram underveis i prosessen fra vedtak om sammenslåing og fram mot 2020, jfr Inndelingsloven.

Vedlegg:

• Vedlegg 1:

Kommunal- og moderniseringsdepartementets definisjoner av engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd

Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort.

Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner).

Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen.

Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner).

Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskudd videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i 2016.

Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert.

• Vedlegg 2:

Oversikt gjeld fra kommunene, detaljert

Tabellen gir oversikt over total gjeld i hver kommune og gjeldsbelastning per innbygger. Selvkostområdet skal finansieres direkte av innbyggerne via avgiftssystemet. Formidlingslån er startlån fra Husbanken som kommunene videreformidler.

Kommentar fra Gjemnes kommune:

Kommune tar opp årlig samlelån inkludert lån til selvkostområdene. Også gjennom refinansieringer av lån oppover årene er det "umulig" å finne hva som tilhører eksakt selvkostområdene i lånegjeld.

Kommunale garantier: RIR, private vassverk, private barnehager. Stiftelser, Nordmøre Havn, Tøndergård skole m.v.