Bård Rieber-Mohn, eier av BMR omsorg som er driftsselskapet som nå har lagt inn tilbud på å få drifte et nødmottak i sivilforsvarsleiren i Isfjorden, sier de har lært av tidligere erfaringer.

Har lært av tidligere feil

– Forrige gang vi ønsket å opprette mottak, da på Heistadmoen, var jeg i likhet med denne gangen kontaktet av eier som ønsket av vi skulle drive. Da var jeg ikke klar over at eier ikke hadde tatt en runde med kommunen først. Nå begynner jeg i riktig ende. Det må være akseptert i kommunen, eller så er ikke dette så gøy, sier Rieber-Mohn.

Han legger til at på de stedene man får med seg befolkningen, har de en lettere jobb å gjøre i etterkant.

– Kommunen bør derfor ha befolkningen med seg, det bør være bred aksept. Når det er sagt så er det en nødssituasjonen nå, der alle bør ta i et tak. Hvis kommunen skal ha et mottak så mener jeg sivilforsvarsleiren er et godt alternativ, sier Rieber-Mohn.

– Kan du si noe mer om mulige lokale ringvirkninger i form av arbeidskraft etc?

– Vi vil kjøpe en god del mat, det blir en del når Isfjordens befolkning øker med ti prosent. Og så vil vi aktivisere dem, og helt sikkert leie inn folk til det. Vi vil også benytte oss, så langt det er mulig, av for eksempel lokale ordensvakter, it-personell. Og så må det gjøres noen justeringer i leiren før bruk der vi får bruk for blant annet elektrikere, rørleggere og brannrådgivere.

– Hvem kommer til nødmottaket?

– Det eneste jeg kan si er at det til Norge kommer flest syrere, afghanere, irakere og folk fra Eritrea. Det er de bolkene der. Jeg er ganske sikker på at det til Isfjorden ikke blir enslige mindreårige.

– Du har nevnt at det trolig blir mange enslige menn?

– Over 70 prosent av de som kommer over grensa er menn, svarer Rieber-Mohn.

– Hvilke utfordringer må man som samfunn forvente seg om det blir opprettet nødmottak?

– Dette er et nødmottak, og da sier det seg sjøl at det er veldig fornuftig av dem å oppføre seg ordentlig med tanke på videre behandling. Men uroligheter kan oppstå. Vi har ei lang liste over ting man bør se opp for.

 – Kan du nevne noen eksempel?

– Det er som sagt ei lang liste, men det kan for eksempel være at hvis de ikke blir aktivisert nok, at de kjeder seg mye, at det kan oppstå uroligheter. Aktivisering er det vi vil jobbe mest med. Og så tror jeg det er veldig viktig at vi som driftsorganisasjon tenker nøye gjennom hva som kan skje, det et det viktigste vi kan gjøre for å forebygge, sier Rieber-Mohn.