Tore Vaagen er mottaksleder på det kommunalt drevne asylmottaket i Sunndal. Han sier at de ikke har erfaring med å drifte nødmottak som det nå gjøres privat initiativ til i Isfjorden.

– Det staten nå bør få tilbud om er ordinære mottak. Nødmottak, eller akuttmottak som det heter, er noe staten tyr til nå fordi de ikke har tilstrekkelig kapasitet på ordinære mottak. Vil en avhjelpe situasjonen nå, bør man opprette ordinære mottak, sier han.

Sjøl driver han et mottak med tre avdelinger, ei ordinær avdeling, og to avdelinger for enslige mindreårige.

– Er mat og overnatting

Han mener det er stor forskjell på et akuttmottak og et ordinært mottak.

– Et akuttmottak er i essens kun overnatting og mat. Det er lite krav til innhold, og det er ikke krav til mottaksfaglig kompetanse, sier Vaagen som også er styreleder i Driftsoperatørforum (DROF) som er interesseorganisasjonen for driftsoperatører som driver statlige mottak.

– Nå har UDI vært i beit og kjøpt akuttmottak der eneste kvalifikasjon er at de har eiendommer. Akuttmottak som skal driftes i halvt år til ett år, jeg er redd det ikke er tilfredsstillende, sier Vaagen som forteller at de ved mottaket i Sunndal har barnefaglig og pedagogisk kompetanse på høgskolenivå. I tillegg har han folk med lang bosettingserfaring, returkompetanse, økonomikompetanse og aktivitørkompetanse.

– Dyr ufaglært tjeneste

Han peker på at utfordringene ved akuttmottakene nå er at beboerne blir der lenger enn det har vært lagt opp til.

– Det har vært en del styr, blant annet med rettighetstap for barn i skolepliktig alder. De utvikler seg til permanente mottak uten innholdet som er i ordinære mottak. Det gir dårligere rammevilkår for befolkningen og for beboerne, sier han og nevner opplæring, skolegang, aktivitetstilbud som eksempel på innhold.

Vaagen synes det personlig er synd at staten i så stor grad må ty til etableringer av akuttmottak. Han mener det er dyrt og dårlig bruk av offentlige midler, men han peker også på forsikringsutfordringene som ordinære mottaksdrivere nå møter.

– Kanskje på grunn av alle brannene i Sverige, så vil ikke forsikringsselskapene stille opp når nye mottak skal etableres. Også flere etablerte mottak sier nå opp avtalene sine på grunn av dette. Eneste løsning er statlig garanti, mener Vaagen.

– Overdreven fremmedfrykt

Han mener kommunen kan tjene penger på å drive mottak og viser til at deres årlige overskudd går tilbake til fellesskapet.

- Hvor viktig er det at kommunen har befolkningen med seg i en avgjørelse om å drive asylmottak?

– Fremmedfrykten er overdreven, forferdelig ofte. Man må huske på at dette er vanlige folk som kommer. Og sjøl om det kan komme mange enslige menn, så er ikke det noen grunn til å være urolig så lenge aktivitetstilbudet er godt. Her er til og med lokale Frp tilhenger av lokal drift, for da ser de at vi sitter med kontrollen.