Rundt 120 publikummeresatt med billettene klare.
- I e' kjerest'n te' ho Mila, avslørteAilo mens han ventet på Pinnochio, og forsikret at det var heltsant, fordi han ikke vil ha lang nese slik som Pinocchio får nårhan ikke snakker sant.
Mila og Ailo som begge er fire år, var ifølge med sine mødre Tove Elise Haukeberg og Irene Kormeset,henholdsvis fra Måndalen og Vågstranda. Det var tydelig blant defleste, at de kjente godt historien om Pinocchios klassiskeeventyr, kjent fra Walt Disneys filmversjon.
Forestillingen somvarte nærmere to timer med innlagt pause, startet med å fortelle omfaren Gepetto som lagde en dukke av tre som han kalte Pinocchio.Plutselig en natt våknet dukken til live.
Riksteatrets forestillingmed Teodor Janson som regissør og dramatiker, innfridde på alleplan. Dyktige skuespillere fikk med seg både de minste og de mervoksne i salen på en fornøyelig måte. Sang og musikkspill var ogsåvakkert fremført. Selv sceneskift og flytting av kulisser bleutført av skuespillerne selv på en diskret måte.
Den gripende ogrørende historien som handlet mye om etikk og moral, gjordeinntrykk både på liten og stor. Selv om barna både lo og var littsmåredd innimellom, handlet det om mennesker som ikke alltid gjørde riktige valgene, men som stort sett gjør så godt de kan.
Riksteatret som er kjent for å ta barna på alvor, har klart detigjen. Carlo Collodis spennende barneeventyr, ble gjenfortalt bådehumoristisk, vakkert, tankevekkende og med en passelig skummelblanding av både oppdragelse og moro for hele familien.
Pinocchiosom til slutt ble et ordentlig menneske med både sjel, tårer ogfølelser, fikk den oppdragelsen han trengte. Kanskje noen foreldreogså trenger litt oppdragelse i blant?