TELEMARKSFORSKNING konkluderer med at Rauma kan passe best alene. At vi ikke slås sammen med andre kommuner. Fordelene er flere enn ulempene ved å stå igjen alene som kommune når antallet skal reduseres fra over 400 til rundt 100, sier rapporten.Rauma har samarbeidet i stadig større grad med Vestnes de senere årene; å slå seg sammen med naboen kommer dårlig ut i undersøkelsen. Så dårlig at det alternativet nå trolig blir skrinlagt, av begge kommunene.

DET STÅR TROLIG igjen to alternativer for Rauma; alene eller inn i storkommunen Romsdal. Hva som skjer på Sunnmøre og Nordmøre kan være av betydning. Vil det bli igjen tre kommuner i Møre og Romsdal; Romsdal, Sunnmøre og Nordmøre? Ikke mange tror det skjer. Hva betyr det hvis de fleste andre kommunene i Romsdal slår seg sammen og Rauma blir stående igjen alene? Er det framtidsrettet? Står vi oss godt om 50 år også om det blir resultatet?

NÆRINGSLIVET bryr seg lite om hvor kommunegrensene går. Under Raumakonferansen holdt Wonderland-direktøren Jon Daniel Nesje ett interessant foredrag. Lars Stenerud, leder i det lokale næringslaget og sjøl bedriftseier, pekte på faktorer det er all grunn til å reflektere over. Ny kommunestruktur skal sørge for at kommunene i større grad skal ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver sjøl. Og utvikle bærekraftige og levedyktige lokalsamfunn.

TALL FRA TELEMARKSFORSKNING viser at Rauma vil klare seg alene, av flere grunner. At da er det kanskje grunn til å lande på nettopp det alternativet? Men jeg er ikke sikker. For 51 år siden ble Veøy, Eid, Hen, Voll og Grytten slått sammen til Rauma kommune. Var det framtidsrettet? De kritiske røstene var der også den gang, men det viste seg å være en dyd av nødvendighet. Slik tror jeg også det fort kan være nå sjøl om ingen kan gi deg fasiten; var det riktig å stå alene når vi summerer opp i 2030?

BLIR VI EN utkant av storkommunen Romsdal? For å kunne utført de tjenestene vi mener å ha krav på de neste 50 årene vil det være avgjørende at vi har en infrastruktur som fungerer. Det er ingen tvil om at mangelen på fast forbindelse over eller under Langfjorden er en hemsko. Men vi må tenke langsiktig og tenke at utfordringen får ei løsning de neste tiårene. Vi kan ikke i dag si nei til storkommunen Romsdal fordi vi ikke kommer oss ferjefritt til og fra det naturlige senteret i storkommunen Romsdal, Molde, i dag. Mulighetene for å få realisert en slik forbindelse blir ikke større hvis vi velger å stå igjen «hælt åtlæne». Vi kan yte påvirkning i større grad hvis vi er en del av en storkommune. Sjøl om utstrakt interkommunalt samarbeid er en nødvendighet hvis vi blir stående igjen alene.

VI FÅR IKKE millionpotten som Regjeringen frister med til de kommunene som slår seg sammen. Den engangsutbetalingen kan ikke være avgjørende for vårt valg. Det er viktigere å lytte til hva næringslivet sier, sjøl om de ikke bryr seg så mye om kommunegrensene. De bryr seg blant annet om nærhet til markedene, tilgang på kompetente arbeidstakere, utviklingskraft etc. Nesje sa at Wonderland aldri i verden ville ha vært etablert på Åndalsnes i dag; det var jernbane i nærheten som var utslagsgivende for valget på 60-tallet. Hva med RVS og dets framtid hvis vi blir en del av en storkommune? Noen frykter at skolen vår i så fall vil forsvinne. Jeg fristes til å snu på flisa og spørre; vil sjansene være større for å redde den fylkeskommunale utdanningsinstitusjonen hvis vi blir stående igjen alene...?

God helg!

Lars Smisethjellredaktør