PÅ TORSDAG var det applaus og lovord over at det nå blir så trygt som mulig å kjøre mellom Stolsneset og Våge. Den gamle E-136 har vært til fare og forargelse i mange år. Nå kan vi kjøre inne i fjellet, en lys og flott veg med alle krav til veg i vår tid er oppfylt. Tunnelen er den andre mellom Måndalen og Våge; vittige tunger sier at nå har Innfjorden, Måndalen og Vågstranda fått hver sin tunnel.

Det er ikke mange meterne vi nå kjører under åpen himmel på den sterkt trafikkerte vegstrekninga, og på disse meterne er det nå blitt opplyst. Det er viktigere med trygg veg enn at man skal se naturen uansett hvor man ferdes.

INNTIL VIDERE får vi kjøre tunnelen uten å betale fem flate øre. Så får vi se når Tresfjordbrua åpner. Tunnelen er et rassikringsprosjekt. Og bør ikke koste noe. At nytunnelen er et felles prosjekt med Tresfjordbrua bør være en annen skål; brua bør vi betale for å kjøre. Bompengefritak var brukt for alt det var verdt i valgkampen, spesielt av Frp. Mon tro om utfordringene i regjering var større enn man trodde ...?

MIN KOLLEGA gjennom snart 30 år, ble pensjonist i går. Paradoksalt har han nesten daglig i alle disse årene kjørte den rasutsatte strekninga. Nå blir han pensjonist, samtidig med at vegen blir trygg. Øystein er den første pensjonisten siden Nye Åndalsnes Avis så dagens lys 1. september i 1983. Takk for innsatsen, Øystein. Du har fått vel fortjent heder de siste dagene.

DENNE UKA har i stor grad også vært preget av debatten rundt plassering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Flere direktører har gått av, andre har kommet til. Det har vært brukt så sterke ord av enkelte at det nesten ikke hører heime på trykk. Mitt ønske er at det nå vil roe seg. Ha respekt for de valg som er gjort i demokratiet.

De destruktive tanker som kommer fordi man er uenige i et valg gjør det langt ifra bedre på vegen mot noe som blir bra. Nemlig et splitter nytt sjukehus, med et fagmiljø som vi skal være glad at det ikke lenger unna de fleste oss enn i en times tid.

I EI TID HVOR FLERE meg sikkert ikke har fått handlet alle julegavene ennå så er det mulig å tenke litt utafor det tradisjonelle. Kanskje en et pass til RaumaRock i august-15, et heiskort i alpinbakken eller til gaidet tur over Romsdalseggen til sommeren kan være ei like flott gave som enda ett par hanske eller enda ei jakke. Og jeg skynder meg å legge til; det må og skal være lov å kjøpe nye materielle gjenstander, for all del. Jeg er på ingen måte der som noen er; bruk det gamle og la alt være gjenbruk nesten for enhver pris. Ja, det er nesten slik at du blir sett litt rart/ned på hvis du kommer i ei ny jakke til 3000 kroner. Kanskje noe midt imellom absolutt alt ny og absolutt alt gjenbruk er tingen?

AT NOE KOMMER (les Vågstrandstunnelen) og at noen går (les Øystein Talberg) er ikke unikt. Men det er gir grunn til refleksjoner. Det hører jula mer til enn noen annen høgtid i løpet av året. Det som er viktig å ta med seg inn i jule- og nyttårshøgtida er ei egen gave innpakket med pågangsmot, utfordringer og medmenneskelighet for de rundt deg. Jo eldre man blir jo mer tenker – i alle fall jeg – på dette.

DA GJENSTÅR DET Å ønske deg og dine ei riktig god og fredfullt jul. Og snart ett strålende nytt år. 2015 ligger foran oss med langt flere muligheter enn begrensninger. Det er jeg sikker på!

Lars Smisethjell redaktør