Jeg har registrert at for å delta i debatten om en eventuell turistsatsing i Isfjorden så bør en definere seg sjøl. Undertegnede har 39 par ski, derav kun et par slalåmski for bruk i trekk. Jeg har flere gode par treski og blant annet inspirert av kurs med Nils Faarlund er jeg innehaver av begge typer rabbitt tjøreinpregnering for treski, samt tilhenger av oppoverbakkemat (brunost og syltetøy) til frokost.

Jeg har et halvt tusen overnattinger ute eller i teltet mitt, og bare noen få på høgfjellshotell. Med sykkel har jeg krysset grensa mellom Kina og Pakistan i Kunjerab passet på 5.400 moh., på ski er høgdepunktet punkta Gnifetti på Monte Rosa på 4.554 moh. og til fots Refuggio Indenpendencia på 6.400 moh. Både tolags plaststøvler, diverse skinnstøvler, et utall ulltrøyer (superundertøy lukter så vondt etter 14 dager i felt – sitat fra boka min «Drømmen om Andes).

I tillegg så er mitt politiske hjerte til tross for langt framskredet middelalder blitt hengende igjen i AUF, som vel må regnes som den rød/grønne venstresida i Sosialdemokratiet. Således står jeg nok nærmere qua angår sosiolekt den dyktige SVeren Ida Siem, enn den nye investoren i Rauma Utvikling AS Odd Arne Blindheim. Men jeg har med viten og vilje koplet han på prosjektet og står 100 % for dette, sjøl om jeg sjøl er riktig en fjellbamse med både BF og alternativt en trefarget Bulahue med dusk som jeg kan trekke ned i øynene.

Iiskii kom til oss eksterne fra et lokalt initiativ. En spektakulær alpinsatsing med montasjer og filmanimasjon av lyssatte anlegg mot Steinberget, Skarheia, Hestebotn (alle på Kykjetaksiden) og mot Galtatind og Snortungen på andre siden ble presentert for Even Hegbom på hans kontor på Ullevål. Undertegnede som hadde regulert Fjellandsbyer for hans selskap og tilsvarende deltakende advokat ble rekruttert inn, og vi ble mottatt og flydd opp til mulige anlegg i helikopter. Før noen beskylder oss for bensinsløseri må det anføres at helikopteret var flydd opp fra Bergen, ens grunneierlagærend for at en gjeng meget meriterte offpistkjørere skulle få helilift til flest mulig uberørte topper på kortest mulig tid. Vi vegret oss fra å ta på oss jobben på grunn av mange andre liknende tilbud, og oppgaver.

Det ble etter mye arbeid tegnet en forpliktende grunneieravtale med nesten alle deltakerne i Hatlen og Kavli grunneierlagene. Dette er et stort arbeid og nødvendig for en miljøriktig og planmessig utbygging og utvikling av arbeidsplasser. Motstykket er tilfeldige hyttebebyggelser på enkeltteiger uten samarbeid mellom grunneierne. Invitert inn til bygda jobbet vi lenge lojalt etter den opprinnelige planen. Undertegnede med plan, konseptualiserings- og turismeerfaring, og Even Hegbom la ned utallige dugnadstimer i selskapet. Den kommunale prosessen har vært møysommelig og spent fra ønske om offentlig regulering, privat regulering også inn i kommunedelplan. Vi har lojalt fulgt opp våre forpliktelser mot grunneierne og lokalsamfunnet.

Vår visjon har hele tida vært å skape et prosjekt som gir like gode ringvirkninger i Isfjorden, som tilsvarende satsinger vi har vært involvert i i Målselv, Myrkdalen, Sogndalsdalen og Sudndalen. Av kapasitetsproblemer måtte Even Hegbom etter 8 år melde pass med det klare budskap at han kun kunne trekke seg ut om vi fant en erstatter. For meg var Odd Arne Blindheim en perfekt match for å bære den kommersielle delen av arbeidet videre. Han har vært med å få til Havsportsveka i Austrheim, snu nedleggingstruete golfbaner i Sverige til kjempesuksesser og han har moderne planforståelse fra Englands ledende planfirma. Vi har begge gjort ekspertrådgivning for NCE (det norske ekspertsenter for fjord turisme). Vi har konseptualisert ISSKI bort fra et tungt, tett og mekanisert høyfjellsmekka, til et grønnere og mer tidsriktig anlegg.

Alpinanlegget blir det nødvendige minimum, gjerne bare et tett multi idrettsanlegg. Ut over dette legger vi en base camp for helårs fjellturisme fra små hytter i tun i naturen og et lite koselig sentrum. Vi ønsker å bygge nærhet til Isfjorden sentrum og vi tror dette blir den fjellandsbyen i Norge der folk med mine interesser for sykling, trakking på pegasus hester, primus og snøsmelting og fjell og randoneerski skal føle seg hjemme. Et sted å tørke telt, sokker og den lange ullunderbuksa etter lange dager i naturen.

Vi ønsker å bygge økonomi for lokale gaider, skiutleiere, vedleverandører og forhåpentligvis både kafeer og annet i Isfjorden sentrum. Vi håper at Raumabanen kan bringe inn og ut syklister og turister i naturbaserte rundturer, at turbussene skal stoppe nightover i Isfjorden og at moderne cruiseturister skal ta en stopover i Åndalsnes eller Isfjorden og ta med seg korte eller lange turer i naturen. Dette kan vi få til, men det krever en robusthet for grunninvesteringer og profesjonalisme som en ikke får ved at hver grunneier selger en tre fire hytter i tiåret.

Vi har så langt jobbet dugnad med prosjektet i ni lange år, og håper sjølsagt også å tjene penger på det. Det vi i hvert fall vet er at når prosjektet sysselsetter mange lokale i Isfjorden på hel eller deltid, så må det være basert på lønnsomhet og med gode lønninger. Ni års ubetalt dugnadsinnsats bør gode romsdøler invitere vossinger og bergensere til å gjøre, og heller stå klar når spaden skal i jorda i 2017 og arbeidsplasser og bærekraftige bedrifter skapes. Mitt eneste beskjedne ønske er at dersom en ikke mente noe med å headhunte oss til Isfjorden for å skape sammenheng mellom natur og bærekraftig økonomi, så burde en avvist oss langs løpet og ikke latt oss få bekreftet at innsatsen var ønskelig gjentatte ganger. Derfor håper jeg at debatten kan leve litt mer opp til Isfjordens navn nå på oppløpet av kommunedelplanen.

Ida Siem og andre skeptikere har bidratt til at Isskii ble til Base Camp Kirketaket. Det takker jeg dem for, fordi dette har dannet grunnlaget for en reise der Fjellandsbyen har gått fra høg motorisert faktor til å bli den første Fjellandsbyen i Norge som har som sin attraksjon at er et utgangspunkt for turer ut i naturen, enn det typiske for forrige generasjon, å kolonialisere naturen med anlegg. Når det skal detaljreguleres etter KDP vedtaket, håper jeg at skeptikerne vil være gode samtalepartnere slik at vi fortsetter en reise mot verdens mest naturvennlige Fjellandsby, i den naturglade og fjellrike Rauma kommune.

Trond Tystad, Rauma Utvikling