Kommunen tror de sparer penger ved å slite de enda mer ut!Som fysioterapeut i Rauma kommune ser jeg daglig hva det psykiske og fysiske stresset, som følger av dårlig bemanning, gjør med helsa til de ansatte i kommunens sykehjem og hjemmetjeneste. Dette gjelder også i aller høyeste grad ansatte i skole og barnehager, men i dette innlegget konsentrerer jeg meg om problemene i helsevesenet.Beboere på sykehjem, og brukere av hjemmetjenesten er innvilget tjenester fra kommunen, da de i ulik grad ikke lenger er i stand til å klare seg helt selv. De er prisgitt de ansatte for å få et verdig liv. Alle aspekter skal ivaretas; sosiale, fysiologiske, medisinske og ernæringsmessige behov, i tillegg til hygiene m.m. De ansatte ønsker å gjøre en god jobb, men sitter ofte igjen med en følelse av å ikke strekke til. De blir slitne, stressa og har dårlig samvittighet for alt de ønsker å gjøre, men ikke får tid til i løpet av en arbeidsdag.

Utsettes man for fysisk og psykisk stress over tid så sier kroppen fra. Hovedplagene blant ansatte i helsesektoren er muskel/skjelettplager. Dette er en sekkediagnose som rommer mange ulike plager. Det innebærer ofte smerter, verking, slitenhet, hodepine, svimmelhet, manglende energi osv. De fleste strekker seg langt og går på jobb til tross for disse plagene. Til slutt ender de opp hos legen, som stiller en diagnose. Kanskje får de en tablettkur og ei uke eller to med sykemelding, og gjerne en rekvisisjon til fysioterapi. Som fysioterapeut anbefaler jeg alltid å ta seg tid til å bli skikkelig frisk igjen, men mange har ikke samvittighet til det. For de vet at når de er borte, må de andre lide under deres fravær, altså enda mer slitasje på de som er igjen på jobb. Da går man tilbake på jobb før man egentlig burde, og etter kort tid melder plagene seg igjen og man er inne i en negativ runddans.

Det hjelper ikke akkurat på når regjeringen vil åpne for flere deltidsansettelser. Usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon og økt bruk av vikarer vil selvsagt ikke gjøre situasjonen bedre for denne yrkesgruppen.

Vi har alle stor respekt for jobben disse menneskene gjør, for de eldre og syke og vi rister oppgitt på hodet når vi hører om hvordan de ikke opplever å strekke til i jobben sin, men skjer det noe? Lite!

Det generelle sykefraværet i Rauma kommune ligger på rundt 6,5%, dette samsvarer med landsgjennomsnittet. Ser vi imidlertid på helsesektoren for seg selv så ser vi at Rauma sykehjem har et gjennomsnitlig sykefravær på 11,7 % og Åndalsnes sykehjem hele 12,2 % i 2014 ! Deprimerende lesning! Vil vi ha det sånn, eller skal vi ta grep nå? Tallene taler for seg selv!

En sykemeldt arbeidstaker koster kommunen lønn til den sykemeldte, pluss lønn til vikaren (de gangene det settes inn vikar). Med så stort sykefravær blir dette en stor utgiftspost for kommunen.

Det fine med akkurat denne problemstillingen er at det finnes en enkel løsning!

Det finnes mye dokumentasjon som viser at ved å øke grunnbemanningen på et sykehjem, økes trivsel for både beboere og ansatte, stressnivået reduseres og sykefraværet reduseres. Sykefraværet reduseres faktisk i så stor grad at det kompenserer for den økte kostnaden det er å ansette flere folk. Kommunen TJENER penger på å gi de ansatte nok tid til å gjøre den jobben de er satt til. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Dokumentasjonen ligger der. Vi vet at dette virker. Vi har kompetansen og arbeidsviljen. Vi trenger bare nok ansatte, som kan ivareta de eldre og syke på en god og forsvarlig måte. Vi trenger fornøyde og frisk ansatte som ikke løper etter klokka med konstant dårlig samvittighet.

I for eksempel Åfjord kommune har de greid å reduserer sykefraværet fra 9% til 6,1% ved å øke grunnbemanningen med to årsverk!

Det handler om verdighet! For både ansatte og brukere! Og det kan vi faktisk spare penger på.

Vi i Rauma Sv ønsker at kommunen slutter å spare seg til fant og heller satser på en vinn, vinn, vinn situasjon for ansatte, brukere og kommune.

Stem SV! Vi jobber for velferd for alle! Også de som ikke roper høyest.

Irene Kristiansen

3. kandidat for Rauma SV.