Et miljømessig regimeskifte senker verdien av rotenonbehandlingen.
Regjeringens melding om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsindustrien, skriver svart på kvitt at de ønsker å ofre inntil 30% av villaksstammene for norsk oppdrett. Hvis reduksjon av villaksstammer blir større enn 30%, blir det reduksjon i oppdrett i regionen, men ikke før. Problemet for en del elver er at høstingsoverskuddet IKKE er stort større enn overnevnte prosent. Resultatet er at disse elvene blir fredet for fiske.
Og hva med sjøørreten? Sjøørreten påvirkes tidligere og hardere av lakselusa, dvs at når laksestammen er redusert med 30%, så er sjøørretstammen for lengst så liten at den er fredet. Vi i Rauma har erfart dette de siste 10-åra.
Gyroen tar livet av laksyngelen men ikke sjøørret-yngelen. Men hva var det da som desimerte Rauma elvs bestand av sjøørret? Det er ikke så mange andre grunner enn at lakselusa i fjorden har gjort det mens sjøørreten var i fjordsystemet. Sjøørreten går ikke til havs men holdere seg i fjorden og utenfor langs kysten, på den måten utsettes den for luslarver under hele beitevandringen. Det gjør den mer utsatt enn laksen.
Hvorfor skal vi akseptere at en industri driver med miljø-ødeleggelser? Det er ikke vanlig etter 70-åra, hvor vi opplevet at industrien fikk forbud mot utslipp av forskjellig art. I den tiden gikk jeg på vgs i Drammen og så hvordan store kaker av forurensinger drev nedover den luktende Drammenselva. Nå kan vi besøke byen og bade på byens anlagte «badestrender» i Drammenselva. Forandringen i Drammen gir en god følelse i hjertet over hva vi overlater til neste generasjon, det gjør IKKE utviklingen innen norsk oppdrett.
Ja hvorfor skal vi godta overstående, når det finnes tette merder som fjerner fullstendig lusplagen, lag av skitt og forrester på botn, rømming av om lag 1,2 millioner små o-fisk den første tiden og mangedoblet bruk av lusmidler som dreper også andre skalldyr enn lakselusa. Dette er ikke god forvaltning av signaturarter som sjøørreten og villaksen, den gode følelsen jeg har av utvikling i Drammen svinner til langt under null.
Overstående melding går i stikk motsatt retning av det forslaget som Rauma KrF før påske sendte til KrF gruppa på Stortinget. Om vi får til et område for tette merder i Romsdalsfjordsystemet, så skulle det bli veldig interessant å se hvor mye laks som overlevde havbeite og kom tilbake, sett i lys av at drivgarnsfisket er stoppet og laksenøtene har fått mindre tid på seg. (Tidligere sjøfisket laks utgjorde 2/3-deler av årlig laksefangster) Stalltipset er at vi vil oppleve gode gamle dager, når stammene får tid til å bygge seg opp.
Undertegnede tror dette er et av Raumas store økonomiske vekst potensiale framover. Det er beregnet at Gaula og Orkla omsetter hver sommer for 280 millioner. Nå ligger disse to elvene med brukket rygg, med lakseinnsig på om lag 30-40% av gj.sn. etter 2001 ifølge forskere. Forslaget med tette merder i Romsdalsfjorden, trenger drahjelp av flere lokale partier om vi skal få til denne positive utviklingen. Utfordringen er herved gitt!
Geir Aslaksen