Raumas elver ble sist høst ferdigbehandlet og forhåpentlig fri for ferskvanns-parasitten gyrodactylus salaris. Nå skal stammer av sjøørret og laks reetableres, ved at det over fem år skal settes ut omkring 7 millioner egg og yngel. Men jeg stiller spørsmålet: Får vi laksen og sjøørreten tilbake i elvene våre?
I Romsdalsfjorden er en annen parasitt klar til å sette seg på smolt av laks og sjøørret. Noen få lakselus er ikke farlig, men for en liten laksesmolt på veg mot havet regnes 10 luslarver som dødelig. Lusa spiser av slimhinnen og huden med det resultat at sårene dreper fisken.
Sjøørreten som holder seg i fjorden og i nære kystområder, er mer skadelidende for lakselus enn laksen. I juni 2014 kom den verste luspåslagsrapporten vi har lest. « I Romsdalssystemet har nesten all sjøørret opp mot 50-100 lus på enkelte lokaliteter, enkeltindivider med over 300 lus.» Sitat fra Havforskninginstituttets foreløbige rapport om luspåslag på vill sjøørret av 25.juni 2014. Det alvorlige og nye er at nesten all sjøørret de sjekket hadde så mye lus, det er noe helt nytt.
Men hvor dødelig er lakselusa?
Gjennom mange tiår med gyro i elvene, er det vanskelig for oss lokalt å ha noen formening om hvor dødelig lakselusa er. Men ser vi til Trondheimsfjorden som er gyrofri, ser vi en jevn tilbakegang med en bratt kurve nedover de siste to sesongene når det gjelder innsig av laks fra havet.
Laksestammer i Gaula, Orkla og Nidelva er blitt en skygge av seg selv. Sommeren 2013 manglet 62% av gj.sn. etter 2001, og i fjor viser tall fra forskernes laksenot i Trondheimsfjorden om ytterligere reduksjon i innsiget. Gaula hadde sist sommer et høstbart overskudd på bare 12% av innsiget. Tilsvarende for Orkla var 1%! Dette sier i klartekst at kun 1% av innsiget kunne tas, resten av innsiget skulle gått til å dekke behovet for rognkorn i Orkla.
I denne sammenheng bør vi vite at vest for utløpet av Trondheimsfjorden, rundt Frøya, Hitra og Smøla, finner vi hele 20% av norsk oppdrettsvolum. Telling av lus på utvandrende smolt i Trondheimsfjorden de siste åra bekrefter anelsen: 80% av utgående laksesmolt hadde «mer enn 0,1 lus pr gram kroppsvekt». Det vil si at 80% av laksesmolt på f.eks. 70gram hadde mer enn 7 lakselus. (0,1 lus/gram gir et fysiologisk problem).
Erfaringer det siste ti-året er at mengden av luslarver har gjort at mange sjøørretstammer nesten er borte og laksen er blitt redusert, også i gyrofriske elver. Vi har lest om bra fangster av laks, blant annet i Eira. Det vi ikke er blitt fortalt er at settefisken som vassdragsregulanten er pålagt å sette ut i Eira, ble foret med slice, et middel som tidligere forhindrer lusa å sette seg på. Den naturlige forplantede laksen fra Eira har hatt stor tilbakegang. Dette sier meg at mesteparten av den naturlige smolten i Romsdalsfjorden, får dødlig dose av lakselus. Dette må vi gjøre noe med, om vi skal få tilbake fisken i elvene i Rauma!
Løsning finnes!
Det finnes beregninger på at Orkla og Gaula genererer en omsetning på 350 millioner på en sommer. Hvor mye vakre Rauma elv kan generere, nå når mange andre elver sliter med å oppfylle forventningene, kan vi ha vyer om. Om vi kan få igjen en normal prosent av den utvandrende smolten, vil vi fort kunne oppnå flere ti-talls millioner i øket omsetning.
I tillegg kommer vårt uttrykte ønske om å være en kommune for naturglade mennesker.
Må da de 25 oppdrettsanlegg med matfisk som finnes ut Romsdalsfjorden og utenfor stenge? Nei de må ikke stenge, men all erfaring tilsier at det må komme et påbud om bruk av tette merder.
Alt som er prøvd de siste 40 åra av medikamenter, skjørt til merdene, snorkelmerder, rensefisk, avl med mer, har ikke løst lus problemet. I perioder har visse medikamenter fungert delvis, men så er lusa blitt resistent for det middelet. I 2007 dukket det opp multi-resistente lakselus, en lus som tåler det meste av medikamenter. Nå ble det et større problem å få avluset o-laksen. Nye og giftigere medikamenter ble satt inn og virkningen på andre skalldyr som reker lot seg ikke vente.
Det eneste som har fungert uten 1 lus er de tette merdene som norske Akva Design AS har utviklet. I tette merder er notposen byttet ut med en pose av duk som hindrer lusa å komme inn til fisken. Lusa holder til i øvre lag av sjøvatnet og friskt vatn til disse tette merdene, tas inn fra dypet der det ikke er luslarver.
Fullskala drift er gjennomført uten en eneste lus, uten avføring og forreste på bunnen og uten at små settefisk snek seg ut. Det ble også en svært stor andel superior-klassifisert o-laks og bedre forutnyttelse. Prøvedriften ble gjort med en kostnadspris på 28-29kr har jeg fått opplyst av utvikleren og industriell produksjon ventes enda rimeligere. Systemet er i drift og ferdig for salg. Tette merder vant i 2013 Fiskeridirektoratets miljøpris. I dag er 6 tette merder i bruk.
Disse merdene koster noe mer i investering, men sparer botn for avføring og forrester, skalldyr for avlusningsmidler og oppdretteren for dyre behandlinger. Tidligrømming av små o-laks og rømming av større ved håndtering er sterkt redusert, likevel ønsker oppdretterne å fortsette med de enkle not-merdene.
Det er NÅ flere gode grunner til at Romsdalsfjord-systemet burde bli første område forbeholdt tette merder:
• Unngå at reetableringen mislykkes etter rotenon behandlingen og millionsatsing i egg og yngel gå til spille.
• Romsdalsfjorden er klassifisert som en Nasjonal laksefjord.
• Sikre lokalsamfunnet store årlige inntekter, aktivitet og livskvalitet for naturglade mennesker.
• Unngå lokal nedslamming av fjordbotn på lang sikt, med økte muligheter for fjordfiske.
• Det er relativt få oppdrettsanlegg som blir berørt av driftsendring.
• Bli en ledende region for en bærekraftig utvikling av oppdrett. Ifølge Riksrevisjonens rapport om havbruk fra 2012 mangler not-merdene bærekraft på fem områder.
• Bidra til vitenskapelig studie om virkningen av oppdrett på natur og arter. Situasjonen for villaks og sjøørret i norge, krever en effektiv og snarlig løsning. Omkring 70 laksestammer er til nå borte, der iblant stammen fra Henselva som mangler i genbanken.
Oppdrett er en stor næring som påfører naturen og flere arter stor skade. Slik kan vi ikke drive industri, tiår etter tiår. Nå må vi bruke det som beviselig fungerer!
Forslaget er: La Romsdalsfjorden helt ut i havet, bli Norges første Nasjonale laksefjord, forbeholdt tette merder. Som medlem av Rauma KrFs program komité, kan jeg informere om at dette er tatt med i forslaget til nytt valgprogram for høsten 2015. Isfjorden, 24.feb. 2015
Naturglad hilsen fra Geir Aslaksen