I går fylgde eg med på deler av møtet i kommunestyret. Der vart ordet «omsorg» brukt fleire gonger. Då kom eg til å tenkje på kva tidlegare generalsekretær i Kirkens Sosialtjeneste, Johan Arnt Wenaas, skreiv for nokre år sidan:
«Det er oppmerksomheten som fyller omsorgen med innhold. Det er din oppmerksomhet, din opptatthet av et annet menneske som kan gjøre dine handlinger til noe mer enn ytre handlinger. Oppmerksomhet betyr nærvær. Og nærvær blir til omsorg.
Som oftest er vi mer preget av fravær en av nærvær. Vi går i våre egne tanker. Vi er til stede i kroppen, men vårt sinn kan være helt andre plasser. Vi er ofte flere steder på en gang! Derfor blir vi halve og kvarte og altfor sjelden hele i vårt nærvær.»
Rune SingelstadDiakon