Jeg har prøvd å holde meg unna alle kommentarene angående dette temaet, da jeg er en av de som har deltatt aktivt i arbeidet med Filippinsk Hjelp. Siden jeg nå har fått med meg at det er en del mistillit til dette prosjektet, synes jeg det er på sin plass å gi litt informasjon fra innsida.

Jeg starta med å engasjere meg i prosjektet i forbindelse med min 40-årsdag i fjor. Da jeg ikke hadde behov for å få dyre gaver, ba jeg mine gjester om å donere penger til et veldedig formål, og jeg valgte Filippinsk Hjelp som et ønsket (men frivillig) formål.Det ble gitt i overkant av kroner 10.000,- i forbindelse med min bursdag (som var i august 2013), og hovedpersonen bak Filippinsk Hjelp var helt i ekstase og rørt på samme tid. Fineste bursdagsgaven jeg har fått, uten tvil!I november 2013 ble Filippinene desverre rammet av en av tidenes tøffeste tyfoner, og gavene til Filippinsk Hjelp strømmet på.

Jeg fikk selv spørsmål om jeg ville ta turen til Filippinene og hjelpe til, og bestemte meg i juletider for å bli med, om så bare for en kort periode.Jeg fikk etterhvert vite at det var veldig mange som meldte seg som gode hjelpere og gjerne ville være med på tur til Filippinene, men de aller fleste trakk seg da de fikk vite at de måtte betale tur og opphold av egen lomme.Så i starten av februar 2014 dro jeg for egen regning til Filippinene, med en ryggsekk full av førstehjelpsutstyr og pågangsmot. Jeg hadde desverre bare mulighet til å være der i to uker, men for noen fantastiske to uker!

I løpet av tiden der var jeg med på å bruke penger, mye penger. For selv om kostnadsnivået der er i en helt annen divisjon enn her hjemme, så fikk pengene bein å gå på. Jeg klarte fort å bli venner med de på den lokale jernvarehandelen, og de leverte alt til punkt og prikke! Vi kjøpte sement, sand, armeringsjern, plank, spiker, verktøy, murstein og masse anna. Alle kvitteringer er tatt vare på. Vi arrangerte dugnad med rydding av bygda hvor alle i bygda deltok, og som en takk for innsatsen handla vi inn til et måltid varm mat for alle.

Ja, det gikk med kanskje tre tusen norske kroner (ut fra det jeg husker når vi handla), men da ble det laga varm mat med godt næringsinnhold til 450 personer. Barna i bygda satt på geledd og venta på maten; det er ikke dagligdags for alle der å få skikkelig mat (sukkertøy er nesten gratis, og er ernæringskilde nummer én for veldig mange).Denne dagen var den eneste hvor jeg spiste på Filippinsk Hjelp sin regning, og jeg har ikke hatt dårlig samvittighet for det før nå... Denne lille porsjonen mat og en flaske brus må jo være det mange mener er helt feil bruk av innsamlede midler, siden jeg vet at det pengene ellers har blitt brukt til er følgende: Opprustning/ferdigstillelse av kirka (som nå kan brukes som tilfluktsrom i dårlig vær), bygging av klasserom til forskolen/barnehagen (dette var tidligere et bygg av bambus og strå), skoleutstyr for et helt skoleår, reperasjon av eksisterende skolebygg, vitaminer og ernæringstilskudd til et sykt barn, lønn til assistentlærer på skolen, og så mye mye mer. Vil du vite mer er det mye informasjon inne på facebookgruppa «Filippinsk hjelp», og så og si alt er dokumentert med bilder -mange bilder (som seg hør og bør når en fotograf leder arbeidet).

Mange har også stilt spørsmål om hvorfor hun som leder prosjektet ikke skriver selv, men «benytter seg av forskjellige stråmenn» når noe skal besvares.

For det første: Det er ikke lett å skulle skrive noe og holde seg saklig når det du brenner for blir angrepet langt under beltestedet. En ting er spørsmål fra journalister, en annen ting er oppgulp i kommentarfeltene på internett.Thomas Trana er dypt nok involvert i Gledesspredere til å kunne tale på deres vegne, og undertegnede er dypt nok involvert i Filippinsk Hjelp til å kunne tale for oss.

For det andre: De som krever svar på spørsmål bør stille spørsmålene under fullt navn i ordentlige fora, ikke med et pseudonym i et kommentarfelt.Og til slutt: Jeg ser at noen også er kritiske til at en del av pengegavene til Gledesspredere skal brukes utenfor kommunegrensene (regner med det er pengene til Filippinsk Hjelp det siktes til her). Hva i alle dager er galt med det?

Er det virkelig noen som er så navlebeskuende at de kun vil hjelpe folk innafor kommunegrensene?

Nei, vi kan ikke redde hele verden gjennom et lite prosjekt på Filippinene, men for de som mottar hjelpen der betyr dette en hel verden av forskjell!

Dersom det er flere som er kritiske eller nysgjerrige, er det bare å ta kontakt med meg personlig; jeg svarer gjerne på spørsmål og viser gladelig fram bilder!

Jeg får desverre ikke tatt turen til Filippinene i vinter på grunn av omstendigheter på jobb, men ønsker de som skal dit en riktig god tur; og hils alle mine store og små venner der så mye fra meg!

Til slutt vil jeg ønske alle en riktig god jul, og et godt nytt år fylt med omtanke for hverandre!

Med vennlig hilsen Mette Furu