Ifølge artikkel i Åndalsnes Avis tirsdag 26. august er Tindesenterets plassering ‹satt›. Det er synd, siden motstanden ser ut til å være massiv. Kombinasjon av byggets størrelse, utforming og plassering kan gi ubehagelige assosiasjoner som gjenspeiles i overskriften.

Jeg tror de fleste - meg inkludert - har et sterkt ønske om at Tindesenteret snart blir en realitet. Helt siden høsten 2007 har Tindemuseet vært stengt - til tross for lovnader om det motsatte. Museet fortjener snarlig gjenåpning.Men positive kommentarer om plasseringen, har jeg hittil til gode å høre fra andre enn kommunens politikere og personer i kommuneadministrasjonen, samt enkelte få og utvalgte næringsdrivende. Demokratisk kan neppe dette kalles.

Det er nærliggende å spørre:1. Hvem har bestemt plasseringen og hvordan har beslutningsprosessen vært? Cruise-turisters første inntrykk av sentrum, vil bli mot baksiden av bygget. Heller ikke fra sentrumssiden vil man kunne se ‹gjennom› bygget.2. Må turister og innbyggere heretter besøke (etterfølgeren til) Kaikanten kafe for å kunne nyte utsikten mot Isfjorden? Kommunen har muligheter for å plassere bygget, for eksempel noen hundre meter i retning Isfjorden. Det ville ikke ødelegge essensiell utsikt, derimot bidra til å ‹utvide sentrum› på en positiv måte. Dette ser ikke ut til å være realitetsbehandlet.3. Hvorfor kan ikke bygget flyttes, for eksempel lenger mot Isfjorden? Et privat selskap, Tindesenteret AS, skal bygge et multifunksjonshus på offentlig grunn. Huset vil omfatte både private og offentlige interesser. Offentlige anbudsregler har et komplisert regelverk i forhold til avgrensningen mellom tjeneste-, bygge-, anleggs- og leiekontrakter. Dette kompliseres ytterligere ved spørsmålet om hvem som har risikoen for byggekostnadene og fordeling av annen type risiko. Anbudsreglene kan derfor i dette tilfelle omfatte mye mer enn byggekontrakten alene. Mangel på å følge disse, kan gi store konsekvenser.4. Er hhv regelverk og terskelverdier for norske og europeiske anbudsregler undersøkt og ivaretatt på korrekt måte og er dette dokumentert?

Det gjenstår fremdeles et håp om at fylkeskommunen kan og vil påvirke denne saken i en positiv retning!

Marit Søholt Stokes