Jeg har stor respekt for Hans Skiri og den jobben han har gjort gjennom mange år i Rauma kommune. Når han nå har en klar beskjed til politikerne i Rauma om framtidens renovasjonssystem, og spesielt om hvilke valg RIR har gjort, vil jeg gjerne ha noen kommentarer til det.

Alle kommuner i Norge, også Rauma, er underlagt de lover og regler som er vedtatt på området. Og det kommer stadig nye krav til miljøriktig håndtering av ressursene i avfallet. F.eks. så gjorde Stortinget den 27. februar i år vedtak i tråd med EUs direktiv: Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet. Det er derfor bare å forberede seg på dette. Det er ikke lenger mulig å argumentere mot dette slik Hans Skiri gjør, nemlig at det er bra å brenne matavfallet, det har aldri vært bra og nå blir det umulig. Men her skiller ikke RIR seg fra NIR. Uansett hvor Rauma ønsker å være, så må matavfallsdunk og andre dunker innføres, og faktisk akkurat samme dunker i begge selskap.

Det samme gjelder hytterenovasjon, det er akkurat samme reglene for hytteeiere i Rauma, om Rauma kommune er medlem i RIR eller i NIR. Det er tvungen renovasjon for hytter i hele Norge. Det er riktignok noen unntaksbestemmelser som man kan utforske, men det er ikke lov å ha andre regler for de hytteeierne som bor i kommunen enn de som bor utenfor kommunen.

Hans Skiri mener at Rauma ikke har bestemmelsesrett hvis man går inn i RIR. Det riktige er vel at man ikke kan bestemme helt alene, man må være med å bestemme sammen med de andre eierkommunene. Men nå er det ikke nødvendigvis så mye uenighet i de besluttende organene i RIR, at det skulle bli en stor utfordring. Det er vel heller slik at man gjennom et slikt medlemskap kommer inn i et fellesskap hvor man på mange områder nyter godt av stordriftsfordeler og investeringsmuligheter utover det enkeltkommuner kan greie alene. Jeg har ingen grunn for å tro at J.O.Moen ikke driver effektivt til lavest mulig kostnad for innbyggerne i Rauma, men i RIR var det 5 deltagere i siste anbudskonkurransen, og det var også stor avstanden fra den nest billigste (altså ikke RenoNorden) og til den dyreste, kanskje fordi de billigste var en god del større enn den dyreste aktøren. I et stort felleskap kan man få til investeringer som man ikke klarer alene. Vi bygget ny miljøstasjon i Fræna for noen år siden til en verdi av 7 mill. kr. Nå er det pålegg fra Fylkesmannen at alt avfallet på anlegget i Årødalen skal håndteres innendørs. Vi må ta opp lån for å løse dette, men det er overkommelig med så mange å fordele kostnadene på.

Når Hans Skiri mener at avfallet fra RIR transporteres så mye lenger enn avfallet fra Rauma, skyldes nok dette at han ikke er helt oppdatert. RIRs avfall går i hovedsak nå til Tafjords forbrenningsanlegg i Ålesund. Men det viktige i dette spørsmålet er at det kan verken RIR, NIR eller Rauma kommune helt ut selv bestemme, vi er nemlig alle underlagt det samme anskaffelsesregelverket, og da er det vinneren av anbudskonkurransen som får avfallet, ikke nødvendigvis det nærmeste forbrenningsanlegget.

Kravet til materialgjenvinning er, som Hans Skiri skriver, 65 % i 2035. Men allerede i 2020 er det 50 %, det er om 2 år. Hvis man bruker SSBs tall, som altså beregnes utfra de tallene som den enkelte kommune selv rapporterer inn, har ikke Rauma 37 %, men 21,3 %, mens RIR, nesten som Hans skriver, har 46,1 %. Vi regner med å komme over 50 når vi i oktober 2017 har satt ut en dunk til hver husstand hvor de kan legge sine syltetøyglass, vinflasker og hermetikkbokser. Erfaringen er så langt positiv og abonnentene er svært begeistret for å slippe å ta med dette til butikken eller returpunktet. Mengden som kan materialgjenvinnes går opp.

Diskusjonen om sekk eller dunk er best, er tilbakelagt i det aller meste av Norge. Arbeidsmiljøet til de ansatte er bare ett av argumentene, det er mange tunge løft i løpet av en dag når hundrevis av sekker skal løftes opp i bilen. Å samle inn matavfall i egen sekk, er det vel ingen som ser for seg.

Når det gjelder framtiden for J.O.Moen er den avhengig av om de vinner anbudskonkurransen, mer enn om Rauma blir i NIR eller i RIR. Rauma kan ikke tildele kontrakten til et lokalt selskap bare fordi det er lokalt, dessverre. Om noen av RIR-kommunene blir skilt ut som egne anbudsområder, er opp til politikerne i eierkommunene. I forrige runde ble det diskutert, men det ble enighet om å holde alle kommunene som ett anbudsområde. Om dette skjer i framtiden er ikke opp til meg å beslutte, men jeg har sagt til administrasjonen i Rauma at med erfaringen fra RenoNorden kan det tenkes at styre og representantskap ikke vil legge «alle eggene i en kurv» neste gang. Nå kjører RIR selv innsamlingen. Men det er jo også mulig for Kari Moen å legge inn anbud på hele RIR-området, og dermed ekspandere og få enda flere arbeidsplasser til Rauma.

Jeg håper uansett hva politikerne i Rauma kommune gjør i valget mellom RIR eller NIR, at de vil løfte renovasjonsløsningene slik at ressursforvaltningen og naturen som er så viktig for oss alle, blir sikret. Rauma må ha som mål å komme høyere enn kravene til materialgjenvinning.