Reduksjon i kommunenes frihet til å kreve inn eiendomsskatt er en av sakene den nye regjeringen fronter som positiv for folk flest. Det er noe vi alle kan slutte oss til, og som jeg er enig med ordføreren i. Det jeg ikke er enig med ordføreren i, er at dette ikke betyr noe for kommuneøkonomien. Hans bagatellisering av dette med at,”vi kan ta litt her og litt der” for å justere ned budsjettet med 4 millioner, synes jeg virker litt for enkelt.

Rauma har hatt en svært ambisiøs investeringsperiode som har redusert handlingsrommet vårt. Samtidig er det et unisont ønske om at vi skal være på den beste halvdelen når det gjelder tjenesteyting. Dette har ført til at alle partier, inklusive ”de 3 regjeringspartiene” har akseptert en høy eiendomsskatt i Rauma for å skaffe inntekter til den ønskede utviklingen. Selv om det er en liten reduksjon i skatten for 2018, så ligger økonomiplanen inne med full sats i hele perioden.

Vi husker blant annet rådmannens budsjettforslag om skolenedleggelser, og tidligere, flere runder med forslag om å legge ned kommunale veger. Mange tjenesteområder har allerede trange budsjetter, og i det siste har det blitt stor fokus på kirkebyggene i kommunen. Dette er noe av realitetene i en nedjustering av budsjettet. Fra før har regjeringen fått gjennomslag for å redusere kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk. Samt adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg. Tiltak som i stor grad er en overføring fra kommunene til staten.

Når ordføreren ikke er nevneverdig bekymret for reduksjonene av eiendomsskatt, kan det selvsagt være at han stoler på at forslaget ikke går gjennom i stortinget. I følge Dagbladet er det 7 saker fra den nye regjeringen som ikke vil få flertall i stortinget, deriblant reduksjon av kommunenes frihet til å kreve inn eiendomsskatt.

Frp’s finanspolitiske talsmann Helge Andre Njåstad har følgende uttalelse i Dagbladet: Jeg synes mer synd på innbyggerne enn på kommunen. Kommunen har andre muligheter til å øke inntektene sine, som for eksempel sammenslåing med naboer, effektivisering av driften, eller øke innbyggertall ved å si ja til næringsetablering.

Det virker som Njåstad har en fjern forståelse av det som foregår i kommunene. Ingen kommuner vil vel si nei til en bærekraftig næringsetablering. Slike tilbud står bare ikke i kø over hele landet, og rammebetingelsene er forskjellige. Leting etter effektivisering er en daglig øvelse i de aller fleste kommuner, men geografien er forskjellig. Tilbakemeldingen fra sammenslåingskommuner er uenighet om de tilskuddene som er lovet, og ingen økonomisk fest.

Kommunene er selvsagt ingen person man skal synes synd på, men det er en institusjon som med sine inntekter skal yte best mulig tjenester til innbyggerne.

Da kan ikke inntekter fjernes uten konsekvenser for innbyggerne.