I det moderne, vestlige samfunnet er håndteringen av det daglige søppelberget både ressurs- og personellkrevende.
På grunn av mye emballasje på både mat- og drikkevarer, går det ikke mange dager før en gjennomsnitts norsk avfallsdunk er fylt opp.
Svenskene lå flere tiår foran oss i Norge med kildesortering, og i et vanlig svensk borettslag er det plassert ut dunker og konteinere til de aller fleste typer avfall husholdningene etterlater seg.
I Sverige hadde de også mottak innen borettslaget for vanlig plast og herdet plast og for kulørt papir, det vil si ukeblader og fargete brosjyrer, i stedet for bare aviser i svart-hvitt framstilt med vanlig trykksverte. To mottak: For ordinært avispapir og for glanset, kulørt papir.
Her i Åndalsnes og i Rauma ser det ut til å være bruk for flere konteinere til glass og metall. Det burde ikke være bare få av dem, men kanskje ved hvert borettslag eller «kvartal», «bydel».
Mange er eldre, har svekket helse og bruker rullator eller krykker, eller gidder ikke dra med seg glass og metall lange veger for å kaste det i innsamlingscontainer.
For tre-fire år siden hadde vi glass- og metallcontainer nede ved jernbanen, på bussholdeplassen der, men denne finnes ikke lenger.
I stedet har vi en konteiner for glass og metall utenfor Grand hotell, og vi har konteiner på Øran ved Miljøstasjonen og mottaket der.
Jeg tror steder som Vollan, Vangstun, Teglverksveien, Neshagen og Svenskebyen også burde ha utplassert glass- og metallcontainere i tillegg til den ordningen vi lenge har hatt med husholdningsavfall og papirinnsamling.