Et lite feilsteg i trappa ned til kjellerinngangen, i midten av september, og i neste sekund lå jeg på sementgulvet.
Jeg kunne ikke rette ut venstre fot, som var i feil stilling, og jeg kunne heller ikke reise meg.
Bare få minutter etter at det ble ring 113, var ambulansen med mannskap på plass. Etter å ha vært innom legesenteret på Åndalsnes, gikk turen til sykehuset i Molde. Røntgenbildene viste brudd i lårbeinet.
Dette var en lørdag, og i helgene var det sykehuset i Kristiansund som behandlet slike skader.
Jeg er på beina igjen nå. Takknemlig, og ikke minst imponert over apparatet som trør til, når uhellet er ute.
Da jeg kom hjem fem dager etter operasjonen, var elektrisk- og regulerbar seng og -stol i hus, samt to typer rullator og krykker på plass.
Det var tilrettelagt på toalettet, og ikke før var det nevnt, kom ambulerende vaktmester, og skrudde opp håndtak på badet. Fysioterapeut starter opptrening allerede første uka, og med to-tre treningsøkter hver uke.
Hvor mange damer fra hjemmetjenesten som har vært innom disse ukene, skal jeg ikke engang prøve og tippe. Alle som en uten unntak, blide, hyggelig, dyktige og tjenestevillige.
Jeg har fått oppfølging av et helsetjenesteapparat som virker både velorganisert, og med god koordinering mellom tjenestene.
Jeg sier igjen: Takk og pris for at jeg bor her jeg bor.