Debattinnlegg:

Er det pasientens beste som blir prioritert med kok-kjøl?

"Det er ikke pasientenes beste som er i fokus. Det er sparing og kontroll."

Helsehuset, med produksjonskjøkken, står snart klart. Foto: Evy Kavli

Leserbrev

Mange stiller spørsmål om middagsmatforsyningen til eldre som trenger det i Rauma kommune i framtida. Den skal baseres på kok-kjøl-prinsippet, har vi forstått. Det bekymrer oss. Vi har flere referanser fra andre kommuner, der folk ikke er fornøyd med kok-kjøl. Når en i tillegg skjønner at dette også skal gjelde på Helsehuset, der produksjonskjøkkenet skal ligge, er vi enda mer betenkelig. Her må en vel kunne møtes på halvvegen. På mat, som ikke taper seg i smak og næringsinnhold, kan en vel bruke dette prinsippet. Men kokt fisk, lutefisk, poteter og pannekaker, bare for å nevne noe som ikke egner seg til oppvarming, må en vel kunne servere nykokt. Mye god og tradisjonell mat trenger en steikeskorpe som heller ikke overlever kok og kjøl. Vi vet også at enkelte plasser i kommunen har de eldre, som har behov for det, fått nylaget, varm mat heim hver dag til nå. Det blir det slutt på, med den nye ordningen.

Helseomsorgen i Norge baseres på at en skal bo heime lengst mulig. Helsehjelp skal ytes etter behov, og hjelp til matinnkjøp og middagsmat skal også løses.

Her i kommunen er foreslått i LEAN Matforsyning, at de som bor heime og har behov for det, skal få tilbud om kokt og kjølt mat kjørt heim to ganger i uka til kjøleskapet. De skal varme den opp sjøl, eller få hjelp av heimetjenesten. Med andre ord, da blir det oppvarmet mat hele 365 dager i året. Dette vil nok ta en del mer tid for heimetjenesten, men den skal styrkes, heter det. Det trenges vel, de har det vel travelt nok fra før. Det er ikke mye de kan spare inn av tid på brukerne. Det må spares inn på kjøringen, altså kjøre fortere på vegen, men det er heller ikke så godt vinters dag.

Har referanser fra en annen kommune, der hele kjøleskapet var fullt av «Kok og kjøl». Andre uttalelser: «Jeg er så lei av den maten, det er så ofte brun saus, som jeg liker dårlig». Andre kommuner har vært kreative. Har referanser, der beboerne hentes til matfellesskap på institusjonene et par ganger i uka. Da får de også en tur utenom husets fire vegger. Kanskje det kunne legges til rette for det i Rauma også? Mange andre gode tiltak kom fram under valgkampen i kongeriket Norge. Nå er det to år til neste valgkamp. En kan ikke både love og holde, var det en mann, som sa. Vi mener at politikerne må ta makta tilbake. De er fanget i systemet. The Public Management, Ny offentlig styring (NOS), som ble innført i 2001 har gitt oss bare mer byråkrati. All rapportering, tar tid fra pasientene. Det er ikke pasientenes beste som er i fokus. Det er sparing og kontroll. Den som jobber «på golvet», og vet hvor skoen trykker, har liten innflytelse på avgjørelser, som blir tatt. De ressursreserver som trengs for å gjennomføre jobben når ikke alt går som planlagt, er blitt rasjonalisert bort. Det fører til mindre arbeidsglede og mer stress. Mer tillitsbasert medbestemmelse i eget arbeid, etterlyses.

Hva betyr det at vi skal ha LEAN matforsyning? Direkte oversatt betyr det mager, slank. LEAN-metoden er en produksjonsmetode som er «in» nå. Den ble blant annet tatt i bruk i bilindustrien av Toyota for å redusere produksjonskostnadene. Det er vel fornuftig i industriproduksjon, men passer det for matproduksjon i eldreomsorgen? Både ja og nei. Det er fornuftig å se på innredning av kjøkken og plassering av kjøkkenutstyr. Ting som skal brukes ofte, må være lett tilgjengelig, for å effektivisere og rasjonalisere.

Mye kan spares på innkjøp og god planlegging. Det er vel prisen på matproduksjonen i eldreomsorgen, som er hensikten med LEAN-metoden, men kan kvaliteten sikres uten at fagfolk kan spesifisere hva kvalitet består av? Mange matretter taper seg i smak og ernæring ved oppvarming. Mat som er lagret i kjøleskapet heime, er ikke like fristende etter fire dager.

Hva mener politikere, byråkrater, ledelse i helse og omsorg, kokker og de som jobber på kjøkken og avdelinger, eller heimetjenesten? Er det pasientens beste som blir prioritert med kok-kjøl? Er det bevist at det blir billigere når de ansatte må jobbe ekstra for å erstatte ressurser som er bortrasjonalisert?

Et annet spørsmål, som er lite i fokus er matkompetansen i Norge framover. Den finnes ennå rundt omkring på omsorgssentrene, men hvem vil utdanne seg til kok og kjøl? Har eksempel på en kokk som jobbet på A-hus. Det var god lønn og arbeidsforhold, men han fant det ikke interessant å varme opp mat, og sluttet etter to måneder.

Vi har nok av konsulenter og rådgivere, som kommer med nye forslag basert på moteriktige trender. De har sin lønn og bonuser, og er mindre ansvarlig om resultatet på langt sikt. Det er lite bonuser for folk «på golvet» hvis innspill oftest blir sett på som bryderi.

Oppfordring til de som avgjør mattilbudet for eldre i Rauma kommune. Bruk muligheten til kok og server, der det er gjennomførbart, til brukernes beste.