Debatt

Via ferrata og betaling

"For å sikre nødvendige midler til forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget, er vi som eiere avhengig av å få dekket inn kostnadene til å ivareta sikkerheten ved bruk av anlegget"

Fred Husøy. Foto: Anders Hagen

Vi håper vi får tillatelse til å ta en slik avgift, skriver Fred Husøy. Foto: Evy Kavli

Leserbrev

Norsk Tindesenter eier og drifter i dag Romsdalsstigen via ferrata. Vi er svært takknemlige for den støtten vi har fått fra private og offentlige til å bygge anlegget. Drift og vedlikehold må vi imidlertid finansiere på egen hånd. I vårt forsøk på å finne en bærekraftig driftsmodell, mener vi at det å åpne for bruk av anlegget på egenhånd mot en avgift fra brukerne selv, er et godt alternativ

Anlegget ligger i et såpass bratt lende at det ikke er i veien for annen ferdsel. Norsk Tindesenter mener at betaling for bruk av tjenester og anlegget utover det å bruke naturen «som den er» vil være tillatt. Vi viser her til en artikkel om Via Ferrata og allemannsretten, skrevet av norges fremste ekspert på Allemannsretten, Marianne Reusch: https://allemannsretten.no/2015/10/07/via-ferrata-og-allemannsretten/ . I følge henne er det ikke noe i veien for å ta betaling for et tilrettelagt anlegg som Via Ferrata om kommunen tillater det. Her har kommunen med andre ord mulighet til å åpne for pålagt fellesgodefinansiering, om vi ønsker at anlegget skal være åpent for bruk på egenhånd også i fremtiden.

Norsk Tindesenter vil i sin drift av Romsdalsstigen Via Ferrata være underlagt produktkontrolloven, og dermed ansvarlig for å forebygge at klatrestien ikke medfører helseskade for dem som bruker den. Manglende vedlikehold og sikring medfører fare for liv og helse og kan gi fatale konsekvenser. Fjellsikring er kostbart, og kan ikke sammenliknes med vedlikehold av en sti. Det krever spesialkompetanse og kan ikke utføres på dugnad. Umiddelbare behov for tiltak kan oppstå, i tillegg til at leverandøren har utpekt noen områder som bør overvåkes årlig med tanke på evt. behov for ytterligere sikring. Vi er av denne grunn opptatt av at klatrestien skal driftes økonomisk bærekraftig og med dette holdes i forsvarlig stand i årene fremover, slik at vi kan ivareta brukernes sikkerhet på best mulig måte. Til dette trengs vedlikeholdsmidler av anlegget.

De fleste andre anlegg i Norge som vi kjenner til har ordninger for betaling også for de som går med eget utstyr:

  • Valle i Setesdal, fast pris på 395,- for de som går med eget utstyr (kun for erfarne klatrere)
  • Straumsfjell Via Ferrata, Setesdal, fast pris på 450,- for de som går med eget utstyr (kun for erfarne klatrere)
  • Synshorn Beitostølen, kun tillatt med guide.
  • Munkestien klatresti Vanvikan, eget utstyr forbudt.
  • Via Ferrata Tjøme, kun tillatt med guide.
  • Tyssedal Via Ferrata, avgift på 100,- for tur med eget utstyr (krav til klatreefaring)
  • Loen, har foreløpig frivillig betaling for de som går med eget utstyr

Vi er glade for at klatrestien allerede i dag er flittig i bruk, og at det er blitt et flott tilbud som gir gode opplevelser for lokalbefolkningen. Sammenlignet med andre anlegg i Norge viser erfaringene hos oss at et stort flertall av brukerne går med eget utstyr. Det er en utfordring om hele kostnaden med vedlikehold skal dekkes av de som blir guidet da for høy avgift på disse vil gjøre at folk som kanskje burde ha guide heller velger å gå på egen hånd.

For å sikre nødvendige midler til forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget, er vi som eiere avhengig av å få dekket inn kostnadene til å ivareta sikkerheten ved bruk av anlegget. Vi mener det best kan gjøres gjennom at alle brukere av anlegget bidrar til å dekke nødvendige driftsutgiftene. Vi har valgt å legge oss på følgende satser for de som går med eget utstyr:

  • Introveggen kr 100,-
  • Vestveggen kr 200,-
  • Sesongkort kr 1200,- (600,- for 2017)

Vi har så langt i driften ikke mottatt noen negative reaksjoner på disse satsene og håper vi får tillatelse til å ta en slik avgift, slik at Via Ferrataen kan holdes ved like og fortsatt være en flott ressurs både for lokalbefolkningen og besøkende i årene framover.

Vi har hatt det første uhellet på den krevende Vestvegg-ruten, med tre klatrere som gikk på egenhånd, med eget utstyr. Vi vil sterkt oppfordre til at hver enkelt gjør en nøye vurdering om dette er en rute for seg. En bør ha god erfaring i bratt terreng og være i god fysisk form før en prøver seg på denne. Selv om et fall vil bli stoppet, vil en kunne pådra seg alvorlige skader i selve fallet. Sammenlignet med fjellklatring er det langt mer alvorlig å falle i en Via Ferrata enn for en som går som andremann i vanlig fjellklatring. Dette er en risiko ved klatring i Via Ferrata generelt, og vi er også redd for at henvisningen til allemannsretten vil «alminneliggjøre» denne turen. Noe som ikke bør skje da det er en svært krevende rute. Alle bør også uansett sette seg nøye inn i sikkerhetsreglene som gjelder for bruk av anlegget.