Svar på leserinnlegget til Edmund Søvik (18. mai 2017) i Åndalsnes Avis om uteområdet ved Isfjorden skole.
Edmund Søvik spør i leserinnlegget sitt om det finnes folk i posisjon som kan tale skolen sin sak. Søvik er bekymret for at en kunstgressbane vil «radere ut» skolens område og historie.
Min erfaring er at det er mange som snakker skolen sin sak. Jeg regner også i all beskjedenhet meg selv som en av dem som vil Isfjorden skole vel. Jeg er til og med ansatt av Rauma kommune nettopp for «å tale skolen sin sak». Som rektor ved Isfjorden skole er det min jobb å gjøre skolen bedre for elevene. Det var jo derfor jeg ble ansatt.
Så får vi nyheten om at Isfjorden IL vil plassere en flunkende ny kunstgressbane ved Isfjorden skole. Snakk om gladsak!
Hvis man får bygget en kunstgressflate på skolens område, kommer skoleområdet vårt til å bli enda bedre for elevene. Også lærerne våre vil få bedre forutsetninger for å drive interessant og variert undervisning i blant annet kroppsøving. I tillegg vil barna i Isfjorden få et attraktivt og sentrumsnært område å oppholde seg på før og etter skoletid. Og det er jo heller ikke negativt at bygdas idrettslag får en skikkelig bane som de kan bruke til trening for de yngste barna i Isfjorden.
Det må jo være positivt at det myldrer av liv rundt Isfjorden skole! Det er jo slik vi ønsker det! Når Isfjorden IL ønsker å bruke tid og penger på å få til en idrettsflate som samtidig hjelper skolen til å få utviklet sitt uteområde – da gjør jeg jobben min ved å være positivt innstilt!
Men så forstår jeg at noen går rundt og bekymrer seg for jernalderhuset vårt. Jeg er ikke like bekymret. Jeg tror vi skal klare å ta vare på jernalderhuset, selv om grusbanen vår blir utsatt for en oppgradering til en innbydende kunstgressflate. Jeg tror uteområdet vårt blir bedre enn det noen gang har vært!
Dette har jeg troen på. Dette får vi til. Hvis vi er positivt innstilt!