Pleie- og omsorgssektoren trenger rekruttering av arbeidskraft. Prognosene for tilgangen av nok og kvalifisert arbeidskraft til sektoren i tiden som kommer, er bekymringsfull. I mange kommuner er situasjon utfordrende allerede i dag og med tanke på utviklingen i behovet de neste 20 årene, er det god grunn til å være bekymret.
At antall eldre og pleietrengende fram mot 2040 vil øke sterkt, er godt kjent. Med høyt antall fødsler på 1940 og 1950 tallet, og en gledelig økning i levealderen, er det ikke særlig behov for store matematiske kunnskaper for å skjønne at den utvikling som vi nå ser, måtte komme.
Det økende antall eldre, må aldri bli et problem for velferdsstaten Norge. Det at det norske folk generelt blir eldre og langt friskere eldre, er et sunnhetstegn og må tas imot med glede. I midler vil den hyggelige utvikling også på enkelte områder gi oss en del utfordringer som må løses. Vi vet at utviklingen vil øke behovet for pleie- og omsorgstjenester og at det vil generere stort behov for mer arbeidskraft til sektoren.
Jeg tror det er relativt lett å bli enige om at fremtiden krever større ressurser i pleie- og omsorgstjenesten. Med en slik erkjennelse i bunnen, er det viktig å innse at de fremtidige utfordringer må møtes med godt analysearbeid og gode planer både på kapasitet, moderne bygningsmasse og arbeidskraft. Det må være en fellesoppgave for stat, fylkeskommuner og kommuner, ja, jeg tillater meg å trekke med brukerorganisasjonen Pensjonistforbundet i dette viktige arbeidet. Sammen må vi jobbe målrettet for å sikre at nødvendige ressurser står klar når behovet er der.
Pleie- og omsorgssektoren i kommunene, har stort behov for å rekruttere arbeidskraft i tiden som kommer. Samtidig med at en ser dette store behovet, ser en også at mange kommuner ikke er flinke nok til å opprette læreplasser. Vi ser med jevne mellomrom at fokus er rettet mot mangelen på læreplasser. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Min påstand er at det finnes nok læreplasser der ute, men det som mangler, er stor nok oppmerksomhet mot dette viktige området når kommunebudsjettene skal sys sammen. Dette må det endres på. Skal fremtidens behov for arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren ha en mulighet til å kunne dekkes, må situasjon tas på alvor. Antall læreplasser i omsorgs-fagene må økes, dette svært meningsfylte fagområdet må gjøres enda mer attraktivt og omsorgsfagenes status må løftes.
I disse dager er mange ungdommer som har valgt helse- og omsorg som utdanningsvalg, i ferd med å forberede eksamen i skoledelen av utdanningen. Det neste trinn før de er klar for arbeidslivet, er den praktiske delen av utdanningen. For de mange ungdommer som er ute etter læreplasser, er kommunesektoren viktig. Det framtidige behov for arbeidskraft innenfor denne sektoren, tilsier at vi trenger alle ungdommer som har valgt denne utdanningsveg og er motivert for den viktige oppgave som ligger i pleie- og omsorg. Vi trenger hver eneste en flere til.
Min oppfordring overfor kommunene er følgende: Kom sterkere på banen og tilby læreplasser. Ta skikkelig tak i den samfunnsoppgave som ligger i å delta i utviklingen av fremtidens arbeidskraft til pleie- og omsorgssektoren, din kommune har behov for arbeidskraften. La vi starte dette viktige arbeidet nå, vi har ikke tid til å vente.