Da jeg så ansiktene og de «påklistrede» smilene til noen av hovedaktørene i oppslag etter oppslag i mediene under seansen på ferjekaia i Molde under presentasjonen av NTP-Møreaksen, ga det meg mest assosiasjoner til en bruktbilhandler som forsøker å lure på meg et gammelt vrak til en altfor høg pris.
Med alt som har kommet fram i media i den seinere tid om feilaktige påstander om priser o.a. for alternativ som Romsdalsaksen og en tilsynelatende massiv feilinformasjon til Mørebenken, både om selve prosjektet og forankringen ute blant folket er det ett legitimt krav. Flertallet på Mørebenken bør nå bruke den muligheten som ligger der til å stille spørsmål til informantene om både det ene og andre, dette er deres mulighet til å gjenopprette sin tillit ute blant det samme folket og legge til rette for tilgivelse.
Det er kloke og dyktige mennesker vi her snakker om og jeg har problem med å tro at de bevisst ønsker å presse gjennom dette prosjektet på tross av alt det som har kommet fram og den tydelige motstanden ute i folket. Å endre oppfatning iblant er både klokt og ett bevis på at man har både integriteten og motet som skal til for å tale folkets sak.
Det har under de åra jeg har fulgt saka og de gjentatte folkemøter jeg har vært på provosert meg sterkt å se den arrogansen som enkelte representanter for fagetater o.a. har utvist, når noen har stilt kritiske spørsmål, de har blitt møtt med en holdning som signaliserer følgende uten at det har vært sagt bokstavelig: Ja ja det er jo alltid sånn i slike prosjekt at det er en og annen bygdetulling som har motforestillinger.
Jeg tror nok alle må være ærlig å innrømme at det ikke er noen få men ett massivt flertall i folket som ikke ønsker Møreaksen!
Det tror og håper jeg også stortingsvalget kommer til å vise. Pensjonistpartiet kommer for øvrig også til å stille liste her i M & R som sluttkommentar.
(Innlegget er noe forkortet. Red.)