Reiselivsdebatten som Kroken initierte, Harsvik/Dyrkorn forsøkte å parere og reiselivsjournalist Lange sauset til, er interessant, men legger dessverre feil problemstillinger og utfordringer til grunn - og havner derfor i en blindveg.

Mangler ikke turister

I forbindelse med utarbeidelse av Raumas reiselivsstrategi i 2013 uttrykte reiselivsrådgiveren Børre Berglund: «Rauma er ulik alle andre plasser jeg jobber, dere har alle turistene allerede (nesten 1 mill. i året), det gjenstår bare å tjene penger på dem.» Derfor ble det laget en masterplan for produktutvikling som skulle komme opp med flere kommersielle produkter. Og derfor ble det vedtatt en reiselivsstrategi som satte fokus på utvikling av Rauma som reisemål – selve målet med reisa - og ikke en plass du kjører gjennom etter å ha sett Trollstigen.

Gjesten er blitt den viktigste markedsfører

Arbeidet med reiseliv har vært mye konsentrert om markedsføring for å få turistene til å komme til ditt sted. Markedsføring er fortsatt viktig, men virkemidlene er helt forandret. I dag er det gjesten som er viktigste markedsfører gjennom hva han formidler til sin omgangskrets og på sosiale medier. Glansede brosjyrer er helt ute til fordel for digitale kanaler. Salg er erstattet med online booking. Derfor er det et betimelig spørsmål om vi trenger hele hierarkiet av reiselivslag, destinasjonsselskap, Møre og Romsdal reiseliv, landsdelsselskap og Innovasjon Norge for å drive markedsføring når turistene strømmer til landet basert på inntrykk på sosiale medier og bookinger på nettet.

Akselererende utvikling

Utviklingen mot globalisering, urbanisering og digitalisering (GUD) er akselererende. Gamle løsninger går ut på dato, og det er de som kommer først opp med nye løsninger som er vinnerne.

Se for eksempel til Flåm: I ei lita bygd med noen få hundre innbyggere har de årlig 1,4 mill. turister. Hele turiststedet er organisert via Flåm AS. De kjører tog på Flåmsbana, driver hotell og kjører cruise på fjorden. 30 personer driver salg og markedsføring hele året fra Flåm. Over 400 turoperatører kan booke direkte i Flåm sine systemer. I fjor hadde Flåm AS ei omsetning på vel 300 mill. kroner og et resultat på 130 mill.

Rauma trenger et kommersielt reiselivsselskap

Rauma kan ikke kopiere Flåm, men Rauma-reiselivet har samme muligheter som Flåm. Børre Berglund mener faktisk at Rauma kanskje er det stedet i landet som har de aller best muligheter for å bli et ledende internasjonalt reisemål innenfor aktive naturopplevelser blant annet fordi vi har bedre plass og har en beliggenhet som er svært sentral med togforbindelse til Gardermoen og dagsturmuligheter til Geiranger, Ålesund og Atlanterhavsvegen.

Skal vi realisere denne muligheten er ikke spørsmålet om vi innenfor markedsføringen skal satse på Visit Nordmøre og Romsdal eller Romsdal Reiseliv og Handel som destinasjonsselskap. Det Rauma trenger er massiv utvikling av kommersielle tilbud og aktiviteter som gjør at alle turistene som kommer hit får en «over forventning» opplevelse og anbefaler oss i sitt nettverk. Da trenger vi et  kapitalsterkt, samlende og kommersielt orientert reiselivsselskap hvor reiselivsbedriftene, kommunen og  industrielle investorer deltar, og som kan  investere for noen hundre millioner kroner de neste åra innenfor gondol, hoteller, utesteder, lodger, tilrettelegging i fjellet, nye opplevelsesbedrifter og kompetanse.

Markedet og mulighetene er uendelige, men

Reiselivet er verdens 3. største næring og har en sterk vekst. Antall utenlandsk overnattinger i Norge økte i fjor med 10 %. Overnattinger i forbindelse med ferie og fritid var for første gang større enn yrkesovernattingene. Veksten fra Kina var i fjor 38 % - før vennskapsforbindelsene igjen ble gjenopprettet.

Raumas natur og attraksjoner er plassert midt i et sterkt økende verdensomspennende segment av turister som søker natur, ekte opplevelser, bærekraft, aktivitet og kunnskap. Nå må vi i Rauma stokke beina på hjemmebane, høyne våre ambisjoner, lære av de som lykkes best og søke eksterne strategiske allianser for å få dette til.

Og husk - det handler ikke om flest mulig besøkende, men å få til lokal verdiskaping og helårs sysselsetting fundert på en bærekraftig og kommersiell utnyttelse av vår unike natur og allerede godt kjente attraksjoner.