Rauma kommune går lysere tider i møte. Mandag kunne rådmann Oddbjørn Vassli melde at fjoråret regnskapsmessig ble mye bedre enn forventet. I løpet av våren blir kommunen meldt ut av Robek-lista og politikerne er med ett igjen «herre i eget hus», uten å måtte ha fylkesmannens godkjennelse for å kunne ta opp lån.

Det er all grunn til å framheve det som ansatte, ledere, tillitsvalgte og politikere i kommunen har fått til gjennom knallharde omstillinger de siste åra; det har vært svært krevende for veldig mange å nå et driftsresultat i 2016 på 21 millioner kroner. Stillingsstopp, bemanningsreduksjoner og ulike innstramminger har preget tjenestetilbudet i kommunen. Og det har naturligvis også preget de ansatte.

For kommunens ledere bidrar det gode fjorårsresultatet til at skuldrene kan senkes noe. Underskuddene for 2013, 2014 og 2015 på til sammen 12,8 millioner kroner kan kvitteres ut. I tillegg kan det avsettes fem millioner kroner på sparekontoen; det som på kommuneøkonomispråket kalles disposisjonsfondet. Det gir litt ro.

Men resultatet betyr ikke at det nå er stort handlingsrom. Det må fortsatt holdes et stødig grep om kommuneøkonomien i Rauma, slik at en slipper å igjen bli påpasset av fylkesmannen. Det betyr at det må jobbes for fortsatt overskudd i åra framover. Og vi er enig med rådmannen: Rauma kommune må ha penger på disposisjonsfondet for å møte trangere tider.

Det er grunn til å minne om at rentenivået i Norge er historisk lavt og at norske kommuner slipper å betale særlig mye for å låne penger. Rauma kommune har drøyt 600 millioner kroner i gjeld, og noen prosentpoeng renteøkning kan få dramatiske konsekvenser. Da kan det være smart å ta høgde for trangere tider og budsjettere med avsetting til fond. For det lave rentenivået varer ikke inn i evigheten.