Fredag 20. januar hadde Gudbrandsdalen/dagningen en samtale med bildekunstner Anna Sigmond Gudmundsdottir, jeg siterer: «Det mest interessante akkurat nå, er å se på hvordan en som Donald Trump kunne bli valgt til president. Hvordan kunne man få så mange mennesker til å tro på en slik kandidat? Trump bli uansett et symbol på vår tid, og han er kanskje også et bilde på et forfall som ingen har villet ta inn over seg. Jeg har også blitt lurt til å kjøpe produkter med fin innpakning, sier Gudmunsdottir. Du er ikke litt forutinntatt da? Fortjener ikke Trump en sjanse før vi dømmer ham? Nei, en som gjør narr av utviklingshemmende og minoritetsgrupper får ingen sjanse fra meg. Trump har et språk som ikke hører hjemme i det offentlige rom, det hører ikke hjemme i noe rom. En som harselerer med andre menneskers svakheter for å hevde seg selv, fortjener ingen sjanser. Trump blir symbolet og bilde på vår tids utsulta og kneblende åndelighet. Min personlige konklusjon er at det finnes ingen annen vei enn gå inn i menneskes indre liv. Vi må snakke sammen øye til øye, og bygge opp samfunn med mangfold». Sitat slutt.
Hvordan kan USA velge en slik mann? – er ikke befolkningen i USA slik vi har forestilt oss? – etter bare en uke i verdens viktigste embete ser vi konturene av en person som er bortskjemt, vant å få det slik han forlanger, alle inngåtte avtaler er til for å reforhandles, standpunkt skiftes fra dag til dag, en dag mot Nato, neste dag for Nato.
Bare i løpet av første uke er innført innreiseforbud fra bestemte land, forbud mot støtte til abort rådgivning. Ordre om å ta USA ut av TTP-avtalen, alt i en rasende fart. Kina skal rette seg etter seg USA og Kina svarer med å rette sine atom raketter mot USA – i USA sitter en rastløs Donald Trump med koden til atomkofferten.
I Russland sitter Putin og er strålende fornøy med at Donald Trump vant valget. Her må en bare håpe på at en smule fornuft og gode rådgivere, etter hver kan komme inn og få roet ned Donald Trump noe.