Siden det til nå ikke har vært god nok teknologi tilgjengelig til å krysse Romsdalsfjorden sør for Sekken, har Statens Vegvesen måttet planlegge en trafikkfarlig milljøfientlig omveg under Tautra. Hadde de derimot kunnet krysse Romsdalsfjorden sør for Sekken så hadde beboerne nord for fjorden fått en kortere fergefri veg til østlandet, det ville blitt kortere og snarere for gjennomgangs trafikken i fylket, man ville unngått de lange tilførselstunellene, og det nye sykehuset på Hjelset ville stått mer sentralt.

Det hjelper lite hvor mange ulemper det er med Tautratunellen, og hvor mange fordeler det er med Sekkfast, dersom Sekkfast ikke er teknisk mulig. Spørsmålet nå er bare om en ny type flytebru kan gjøre Sekkfast mulig. Brua som kan være aktuell er en flytebru med neddykka fast geografisk forankra flyteelement, med en påmontert åpen søyle (fagverk) som bærer bruelementene. Grunnprinsippet for fast geografisk forankring er at flyteelementet løfter knutepunktet til tre ankerkjettinger til et fast geografisk punkt, som til toppen av en trekantpyramide. Flere slike faste punkt på flyteelementet danner faste geografiske fundament som brua så kan bygges videre på. En slik type bru kan krysse en bred fjord fordi den ikke er avhengig av lange bruspenn. Dybde er heller ikke noen hindring, da dypere vann bare fordrer lengre ankerkjettinger. Det er tre grunner til at den vil tåle dårlig vær med høye bølger bedre enn andre flytebruer.

1. Fordi mindre krefter blir overført til flyteelementene, fordi flyteelementene ligger under de sterke strømmene bølgene genererer.

2. Fordi den åpne stålsøylen ikke fanger mye bølgeenergi.

3. Fordi flyteelementene er fast geografisk forankret. Kreftene som påvirker flyteelementet blir da ikke overført til selve brua, men belaster ankerkjettingene i stedet. Men også at disse kreftene er jevnere, fordi en bru som ligger geografisk fast ikke har bevegelsesenergi. Fordi jeg selv er kritisk til neddykket rørbru har jeg stor forståelse for at mange kan være skeptiske til et slikt radikalt brukonsept. Jeg er skeptisk til neddykket rørbru fordi konsekvensene er for alvorlige dersom røret brekker, og at strømmer vil påvirke det store røret for mye til at vi kan være sikker på at sprekkdannelser ikke vil oppstå. Som dere ser så er min skepsis begrunnet, så dersom dere som er skeptisk til denne flytebrua ikke kan begrunne skepsisen, hvorfor da avvise konseptet når en enkel modelltest kan bekrefte om brua duger eller ikke? Denne brua vil ikke bli billig, men fordi den kan plasseres der fjorden er smal, og der det passer best for tilkomstvegene, kan innsparingene bli betydelige.

En annen utfordring med en slik type bru er vanskelighetene det er med å vedlikeholde og reparere de neddykka flyteelementene. Løsningen for dette er å installere overvåkings anordninger som viser når utbedringer er påkrevet. De skadene som ikke kan repareres på stedet kan uavhengig av skadeomfanget repareres relativt raskt ved å bytte hele flytemodulen. En bytteordning av flytemodulene, som består av flytelement med søyle, etableres. Vedlikehold og reparasjoner av skadde flytemoduler kan da skje i dokk. Dersom ønskelig kan bytting av flytemoduler utføres med trafikk på brua. Enten ved at bruelementene konstrueres med feste til to like flytemoduler side om side, eller ved at brua konstrueres så kraftig at en flytemodul kan fjernes og likevel holde aktuelle belastninger, noe som er aktuelt dersom sikkerhetskrav krever at brua står selv om en skipskollisjon fjerner en flytemodul.

Jeg ønsker at både turistene og lokalbefolkningen skal få nyte den fantastiske naturen vi har her i distriktet. For det vil være synd dersom vi nå må bygge en tunell under Romsdalsfjorden som ingen ønsker å kjøre, når ny teknologi kan erstatte kjøring i denne tunellen med den flotte naturopplevelsen det er å krysse fjorden med utsikten fra en bru. For tenk hvor fint det vil bli om vi på en solskinnsdag kan få nyte denne fantastiske utsikten, med kalesjen nede og med vind i håret med en følelse av å sveve i lett krus krysse Romsdalsfjorden sør for Sekken.Det er som om jeg får lyst til å snu å kjøre turen en gang til, og en gang til, og en til. Stopp, dette er ikke miljøvennlig lenger, for nå nærmer jeg meg kanskje kjørelengden til omvegen under Tautra.

Øystein Rødstøl (Vestnes).