Redaktøren fastslår i sin leder på torsdag at skolekutt ikke er løsningen. Det er godt mulig, men løsningen for Rauma er heller ikke å fortsette å «skyve snø» foran seg slik anbefalingen er.
Les også: Skolekutt er ikke løsningen
For utfordringen er som redaktøren sjøl skriver at «det koster mer å drive Rauma kommune enn det er inntekter». Og reservekontoen er altså tom – den lille som har vært på sparekontoen har vi allerede brukt opp for å utsette nødvendige kutt og omstillinger.
Arbeidet med økonomiplanen har fra min side hatt to prioriteringer:
Sikre ressurser til at arbeidet med utviklingen av Raumasamfunnet kan fortsette. Og det er riktig at det foreslås 100 mill. til dette formålet de neste 4 åra
Identifisere strukturelle kostnadsreduksjoner som gjør at Rauma kan ha en bærekraftig drift framover – og ikke holde på med nedleggelser og stillingsstopp hvert eneste år videre framover
Hovedbudskapet i budsjettforslag er at kostnadene må ned med 15 mill. kroner. Da er vi der anbefalingene for god kommunal økonomistyring sier at vi bør være – et årlig overskudd på 1,75 % eller 10 mill. kroner.
Og denne ambisjonen bør ikke være noe luftslott – kommunesektoren som helhet klarte i fjor over 2 % i overskudd, mens Rauma gikk med minus.
Når kutt og omstillingsmuligheter skal identifiseres, så forsøker rådmannen å finne kunnskapsgrunnlag for hvor potensialet er størst. Her har vi hatt hjelp av Telemarksforsking og den KOSTRA-databasen som kommuner kan bruke for å sammenlikne kostnader, kvalitet, behovsdekning osv. Og da peker pilene mot skole av mange grunner:
Skole er det området hvor vi har det største merforbruket sammenliknet med tilsvarende kommuner
Samtidig har vi alt gjennomført store kutt i skolen de siste åra – 5 mill. bare fra 2014 til 2015 – skal vi ta mer nå må det strukturendringer til
Det er svært store forskjeller på barnetallsutviklinga ved de enkelte skoler – Vågstranda og Åfarnes har den klart svakeste utviklingen og peker seg ut for eventuell strukturendring
Det er flott hvis vi kan ha flere ungdomsskoler, men da må vi ha økonomi til det og elevtallet være på et nivå som gjør at tilbudet ved små ungdomsskoler blir likeverdig.
I all respekt for dem som nå vrenger og vrir på visjonen vår – Rauma vil sjøl med de strukturtiltak som foreslås ha en svært desentralisert tjenestestruktur for barn/unge med fem barneskoler og ni barnehager.
For øvrig etterlyser jeg brukerrøster fra helse/omsorgssektoren der vi i alle de siste åra har vært underfinansiert slik det dokumenteres fra Telemarksforsking.
Kommunestyrets oppgave er å forsøke å fordele de kommunale ressursene mest mulig rettferdig mellom de ulike tjenester og brukerbehov – uavhengig av støynivået i enkeltsaker.
Oddbjørn Vassli, rådmann i Rauma