I forslag til budsjett og økonomiplan er det relativt «hårete» mål for vekst og utvikling. Rauma kommune «ønsker» seg 400 nye innbyggere, 300 nye arbeidsplasser og 200 nye boliger.

På oppdrag fra Rauma kommune gjennomførte Møreforskning i 2013 en analyse for hva som gjør at folk flytter inn og ut av kommunen. Arbeidsplasser, bolig, det sosial aspektet og tilknytning er viktig momenter for å vurdere Rauma som bostedskommune. Og viktigst av alt tilknytning. De aller fleste som flytter til Rauma har en tilknytning til kommunen. De har enten selv vokst opp i Rauma og ønsker å flytte «hjem» eller de har truffet en hjemmekjær raumaværing. Hvor man vokste opp som barn har mye å si for hvor man ønsker å bosette seg og etablere familie når man selv blir voksen. Har man gode barndomsminner ønsker man å videreføre dette til sine barn, og omvendt. Å utelukket satse på at nostalgiske barndomsminner og kjærlighet til single raumaværinger skal gi befolkningsvekst, er vel for enkelt. Rauma trenger nye innflyttere også. Raumas innbyggere er viktig i dette arbeidet. Å gjøre Rauma til et godt bosted for de som allerede bor her, bidrar til at man omtaler kommunen i positive vendinger. Den positiv omtalen vil igjen kunne bidra til at «de usikre» bestemmer seg for ja, det er i Rauma de vil bo.

I økonomiplanen er det forslått nedleggelser av barnehager og skoler. Barn skal få lengre reisevei til skole  enn det de fleste av oss voksne er villig til å ha til jobb. Barn skal bli «kasteballer», hvor barnehage, skole og ungdomsskole kan ligger i tre forskjellige bygder. Barn skal bruke flere timer daglig i bil eller buss fremfor i lek og opplevelser – dette i verdens beste kommune for naturglade mennesker. Det er foreslått å redusere årsverk i barn- og unge, i teamet av spesialpedagoger og i antall lærerstillinger. Vi vet at hvert femte barn og ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer. Tidlig innsats og tilstedeværelse av trygge voksenpersoner er svært viktig for å bidra til gode oppvekstvillkår.

De kutt i budsjett- og økonomiplanen legger opp til henger ikke sammen med ønske om å flere tilflyttere. Raumas tilflyttere kommer ikke fordi de får en attraktiv jobb, de flytter ikke fordi de får en billig bolig eller nærhet til spektakulær natur (det kan man få mange andre steder også...) De aller flest som flytter til Rauma har en form for tilknytning gjennom familie eller venner. Skal Rauma kommune øke innbyggertallet, må man gjøre kommunen til et attraktivt sted å bo, både for liten og for stor. Rauma må bli «Verdens beste kommune å vokse opp i». Det er dette som skaper tilknytning, tilhørighet og et ønske om selv å bosette seg i kommunen.

Ina Killingrød Greve, innflytter og samboer med en hjemmekjær raumaværing